Andre språk

Wikipedia:Rettskrivning

Redigeringsguide
for Wikipedia
Stilmanual (alle)
Supplement til stilmanualen
Band
Bedrifter
Biografier
Fotballspillere
Geografi
Golf
Gårder
Helse
Kommuner
Kunstnere
Land
Matematikk
Organismer
Politikere
Tettsteder
Utested
Varemerker
Veier
Andre guider
Bildeguide
Bruk referanser
Flertydige titler
Hvordan man redigerer en side
Lister
Kategorisering
Kilder
Navnekonvensjoner
Oppsettsveiledning
Pekersider
Rettskrivning
Wikipedia-termer
Bruk av Wikipedia
Vedlikeholdsmaler

Innhold

[rediger] Regler for rettskrivning

De følgende ortografiske og grammatikalske reglene gjelder både for bokmål og nynorsk der ikke noe annet er nevnt.

[rediger] Særskriving

På norsk dannes sammensatte eller komplekse ord som f.eks. flyreiser ved å kombinere to eller flere enkeltstående ord. I nevnte eksempel kombineres ordet 'fly' med 'reiser', og i dette tilfellet gjøres det for å spesifisere hvilken type reise det dreier seg om.

Et stadig mer utbredt fenomen i det norske skriftspråket er det vi kaller særskriving. Særskriving eller orddelingsfeil oppstår når ord som etter norske rettskrivingsregler skal være sammensatte skrives med mellomrom, f.eks. fly reiser. Flyreiser er et substantiv mens fly reiser er en substantivfrase bestående av et substantiv og et verb. Det siste alternativet har altså en annen betydning enn den første, noe som blir tydelig om man setter eksemplene inn i en setning: Billige flyreiser til hele verden er en setning som annonserer billige reiser med fly til destinasjoner over hele verden. Billige fly reiser til hele verden forteller oss at fly som er billige reiser til destinasjoner over hele verden. Orddelingsfeil kan være morsomme, men kan i mange tilfeller også føre til misforståelser (jf. forskjell på ekstraordinært møte og ekstra ordinært møte).

Mange vil gjerne påstå at feilen skyldes påvirkning fra engelsk skriftspråk. Dette er en noe grunn påstand, da problemer med rettskriving ofte bunner i mangelfull opplæring/dårlige kunnskaper hva gjelder eget morsmål. Norske rettskrivingsregler er rimelig enkle å forholde seg til, og kan man dem godt nok vil man ikke la seg forvirre av at engelsk har andre regler enn de vi har på norsk.

[rediger] Noen vanlige feil

Å eller og?

«Å» (som også kalles infinitivsmerke) forteller alltid at det følger en infinitiv etter. «Og» tilhører ordklassen konjunksjoner (bindeord) og anvendes for å binde sammen sideordnede ordgrupper. Problemet med å/og oppstår når det er to (eller flere) infinitiver i setningen. Hvis infinitivene er to separate handlinger som skal bindes sammen, skal man bruke «og». Ellers skal man bruke «å». En løsning på problemet er å bruke «fortidsprøven»: Prøv å gjøre infinitivene om til fortid (preteritum), og se hva som skjer. Hvis bare den første av dem forandrer seg, skal det være «å» foran den neste (som da står uendret). Hvis begge går over til fortid, skal det stå «og» mellom dem.
Om man behersker engelsk, kan man prøve å oversette setningen til engelsk og prøve se hvilke av «to» («å») og «and» («og») som passer.

[rediger] Korrekt bruk av aksenttegn

Norsk har tre ulike aksenttegn: ´ (akutt aksent), ` (grav aksent) og ^ (cirkumfleks). Aksenttegnet skal stå rett over den vokalen som skal ha aksent, enten det er stor eller liten bokstav. Alle aksenttegnene er lite brukt, og det er alltid tillatt å sløyfe dem, bortsett fra i egennavn (eksempel: Côte d'Or, Bogotá).

  • Man bruker akutt aksent i ord som idé, kaféen, moskéer. Selv om du velger å bruke aksent i grunnformen av slike ord, har du lov å sløyfe den i bøyningsformene.
  • Man bruker grav aksent i ord som vis-à-vis, Genève.
  • Man bruker cirkumfleks i ord som crème fraîche, entrecôte. Fôr er enten mat for dyr eller innsiden av f.eks. ei kåpe.

Det skal aldri være aksent i imperativ av verb som slutter på -ere i infinitiv. Det heter vurder (ikke vurdér), lever (ikke levér). Det er heller ikke korrekt å bruke aksent i franske lånord som ampere, barriere, premiere.

[rediger] Korrekt bruk av sitattegn (hermetegn, gåseøyne)

Før i tiden var det vanlig å benytte tegnene „…“ ved sitering. Nå for tiden er det helst i håndskrift. I trykt skrift bruker man idag bare «…», og dessuten ‘…’ for å indikere sitat i sitat. På datamaskiner bruker man ofte "…" (etter modell av amerikanernes sitattegn “…”), men dette er en arv fra skrivemaskinens tid – skrivemaskinene hadde ikke sitattegnene «…». På datamaskiner bør man benytte de korrekte sitattegnene «…».

Tegnene « og » lages i HTML med « og ». På Microsoft Windows kan man også lage dem med Alt+0171 og Alt+0187, mens man i Linux ofte finner dem på AltGr+z og AltGr+x. På Mac OS X lages tegnene ved hjelp av alt+shift+v og alt+shift+b. Tegnene og (for sitat i sitat) lages i HTML med ‘ og ’, på Mac OS X med alt+n og alt+m.

[rediger] Språkressurser

  • Det er mulig å søke i Norsk ordbok (bokmål, riksmål) (gratis) og Norsk Riksmålsordbok (betalingstjeneste) her (Kunnskapsforlaget)
  • Det er mulig å søke i Nynorsk- og Bokmålsordbøkene her. (Dokumentasjonsprosjektet, UiO)
  • Riksmålsordlisten er fritt tilgjengelig her. (Riksmålsforbundet)
  • Skriveregler finnes på Korrekturavdelingen.no.

[rediger] Se også


system wymiany linków SEO Tools system wymiany linków SEO Tools system wymiany linków tanie kredyty gotówkowe kreatyna Plaza 3 star hotel Los Angeles krynica noclegi Sejm Tyk