Vasco da Gama

Vasco da Gama (ca 1460 eller ca 1469 - 24. desember 1524) var en portugisisk oppdagelsesreisende, en av de som var mest suksessfull i den europeiske oppdagelsesreisenes epoke, og hadde kommandoen på det første skipet som seilte direkte fra Europa og til India og fant sjøvegen om Afrika. Hans formelle tittel var spanske og portugisiske dom, og han tilhørte adelen som 1. greve av Vidigueira.

Fire år etter at Christofer Columbus kom tilbake etter reisen til Amerika, reiste Vasco da Gama mot øst i 1497. Han hadde fått utstyrt fire skip og var den første som seilte rundt Afrika til India. Hver av båtene hadde med seg godt over 100 mann. De var utstyrt med mat og drikke for 3 år. Turen var betalt av den portugisiske kongen og Vasco da Gama hadde med seg kongens flagg på turen. Reisen, som bygget det portugisiske imperiet, har blitt hyllet i Luís de Camões’ (1524–1580) storslåtte epos Os Lusíadas (Lusiadere) som har blitt Portugals nasjonalepos.

[rediger] Tidlig liv

Vasco da Gama ble sannsynligvis født enten 1460 ^[1] eller 1469 ^[2] i Sines på sørvestkysten av Portugal, sannsynligvis i et hus i nærheten av kirken Nossa Senhora das Salas. Sines var en av de få havnene på Alentejokysten og besto av mindre enn en klynge av hvitkalkede hus med røde teglsteinstak, bebodd av fiskefamilier.

Estêvão da Gama ble gift med dona Isabel Sodré, datter av João Sodré (også kjent som João de Resende). Sodré var av engelsk avstamming ^[4] og hadde forbindelse til husholdningen til prins Diogo av Viseu, 3. hertug av de Beja (1450-1484), sønn av kong Edvard I av Portugal, og guvernør av den militære Kristus’ orden ^[5]

Svært lite er kjent fra Vasco da Gamas tidligste år. Det har blitt antydet av den portugisiske historikeren Teixeira de Aragão at han studerte i innlandsbyen Évora hvor han kan ha lært matematikk og navigasjon. Det er opplagt at Gama kjente godt til astronomi og det er mulig at han kan ha studert under astronomen Abraham Zacuto ^[6].

I 1492 sendte kong Johan II av Portugal Gama til havnen i Setúbal, sør for Lisboa og til Algarve, Portugals provins som lengst sør, for å erobre franske skip som represalier for plyndring av portugisisk skipsfart, en oppgave som Vasco da Gama gjorde tilfredsstillende.

[rediger] Bakgrunn for sjøreisene

De mongolske invasjonene i Russland i det 13. århundre hadde stengt Russland som handelsvei for luksusvarer, blant annet porselen, silke og krydder, til Europa fra Asia. Dermed måtte denne handelen foregå gjennom arabiske mellommenn. Dette skapte en etterspørsel etter billigere luksusvarer. Navigasjon og skipsbyggingsteknikk hadde dessuten utviklet seg såpass mye at man kunne begynne å lete etter en rask og billig vei til Indias rikdommer.

Bartolomeu Dias hadde allerede rundet Afrikas Kapp det gode håp i 1488, en hendelse som var en kulminasjon av flere generasjoner av portugisiske oppdagelsesreiser som opprinnelig ble sponset av prins Henrik Sjøfareren. Gamas sjøreise var vellykket i å nå India. Det gjorde det mulig for portugisere å handle med det fjerne Østen via sjøvegen og således utfordre de eldre handelsnettverkene som gikk delvis over land og sjø, som eksempelvis krydderhandelen langs Persiabukten og Rødehavet og med karavaner for komme til det østlige Middelhavet. Republikken Venezia hadde kontroll over det meste av handelen mellom Europa og Asia. Portugal håpet å benytte handelsruten som Gama hadde åpnet for å bryte Venezias handelsmonopol. I tillegg la tyrkerne store avgifter på handelen til Middelhavet.

Imidlertid var Gamas bragd noe dempet av at sviktet med å komme tilbake med handelsvarer som var interesse for de ulike indiske nasjoner. I tillegg var sjøruten ikke uten farer, hans flåte seilte mer enn tre måneder uten å se land og kun 54 av hans 170 folk på to av hans fire skip greide å returnere til Portugal i 1499. Uansett, Gamas sjøreise åpnet en direkte sjøveg til Asia som med tiden bidro til bringe med europeisk herredømme via sjømakt og handel som varte i flere hundre år, for Portugal med 450 år med kolonialisme i India, Asia og Afrika.

[rediger] Utforsking før Gama

Fra tidlig på 1300-tallet hadde sjømannsskolen til Henrik Sjøfareren utvidet portugisisk kunnskap om den afrikanske kysten. Han hadde sterk interesse i å utforske de ukjente landene mot sør og sendte den ene ekspedisjonen etter den andre for å utforske områdene og opprette militære støttepunkter. Fra 1460-tallet hadde målet vært å runde kontinentets sydligste ende for å finne en lettere tilgang til Indias rikdommer, hovedsakelig svart pepper og kryddersorter, via en pålitelig sjørute. Portugal var et godt sted å starte da det om sommeren blåste sterke vinder mot sør og vest, skjønt også farefull da de kunne sende ekspedisjonene på avveier. I 1419 nådde portugiserne Madeira, i 1429 Azorene, i 1445 utløpet av Senegal-elven og i 1460 hadde de nådd dagens Sierra Leone.

På den tiden da Gama var ti år gammel ble de disse langsiktige planene å bli iverksatt. Bartolomeu Diaz hadde kommet tilbake etter å rundet Kapp det gode håp, utforsket så langt unna som elven Fish River (Rio do Infante) i dagens Sør-Afrika og fått fastslått at det var en ukjent kystlinje som strakte seg nordøstover.

Det som gjensto for en utforsker var å bevise forbindelsen mellom Dias’ funn og de av da Covilhã og de Paiva, og forbinde de ulike delene til en potensiell lukrativ handelsrute til Indiahavet. Oppgaven, opprinnelig gitt til Vasco da Gamas far, ble tilbudt til Vasco av Manuel I av Portugal for å styrke hans omdømme for å beskytte de portugisiske handelsstasjonene langs den afrikanske Gullkysten fra franske plyndringer.

[rediger] Første sjøreise

Den 8. juli 1497 forlot flåten Lisboa, bestående av fire skip og et mannskap på 170 mann ^[7]. Skipene var:

[rediger] Sjøreisen til Kapp det gode håp

Ekspedisjonen satte seil fra Lisboa den 8. juli 1497 og fulgte den ruten som tidligere oppdagere hadde gjort langs kysten av Afrika via Tenerife og Kapp Verde-øyene. Etter å ha nådd kysten av dagens Sierra Leone satte Gama en kurs sørover mot det åpne havet, krysset ekvator og søkte sørlige Atlanterhavets vestlighet som Bartolomeu Dias hadde oppdaget i 1487. Den kursen viste seg å være heldig og den 4. november 1497 nådde ekspedisjonen land ved den afrikanske kysten igjen. I over tre måneder hadde skipene seilt mer enn 9 650 km på åpent hav, til da den lengste sjøreise uten sikt av land ^[9]

[rediger] Rundt Kapp det gode håp

Den 16. desember hadde flåten passert elven Fish River, hvor Dias hadde snudd etter å ha slitt med store stormer, og Gama seilte inn i hav som tidligere var ukjente for europeere. Med julaften nær forstående ga Gama og mannskapet kysten de passerte navnet Natal, som hadde meningen «Kristus’ fødsel» på portugisisk.

Det arabisk-kontrollerte området langs den østafrikanske kysten var en integrert del av handelsnettverket med Indiahavet. I frykt for at den lokale befolkningen ville være fiendtlig innstilt til kristne lot Gama som om han var muslim for å få tilgang til sultanen av Mosambik. Med de ussel handelsvarene han hadde å tilby var han ikke i stand til å skaffe en passende gave til herskeren og snart ble den lokale befolkningen mistenksomme over nykommerne. Tvunget av en fiendtlig menneskemengde måtte de flykte fra Mosambik. Da de seilte ut av havnen lot Gama kanonene skyte mot byen som gjengjeldelse ^[10].

[rediger] Mombasa

I nærheten av dagens Kenya begynte ekspedisjonen med piratvirksomhet og røvet arabiske handelsskip, vanligvis ubevæpnede skip uten kanoner. Portugiserne ble de første kjente europeere som besøkte havnen i Mombasa, men ble møtt med fiendtlighet og måtte trekke seg tilbake.

[rediger] Malindi

I februar 1498 fortsatte Vasco da Gama nordover, gikk i land i den vennligere havnen Malindi da lederne her var i konflikt med de i Mombasa. Her kunne ekspedisjonen for første gang merke seg bevis for at indiske handelsmenn hadde vært der. Gama og hans mannskap inngikk kontrakt med en los som hadde kunnskap med monsunvindene og således kunne føre ekspedisjonen resten av vegen til Calicut (dagens Kozhikode) i sørvestksyten av India.

Kildene avviker om identiteten for losen, beskriver ham varierende som kristen, muslim og en indisk gujarati. En tradisjonell fortellinger beskriver losen som den berømte arabiske navigatøren Ibn Majid, noe som er usannsynlig da andre samtidige opptegnelser plasserer Majid andre steder, og kunne ikke være i nærheten på denne tiden ^[11]

[rediger] Calicut i India

Flåten nådde Calicut den 20. mai 1498. Forhandlingene med den lokale herskeren, saamoothiri av Calicut, tok tidvis en voldelig vending. Gama og hans folks forsøk på å få gode handelsbetingelser ble komplisert av motstand og innblanding fra stedegne arabiske handelsfolk, men til slutt greide Gama å få et flertydig brev om konsesjon for handelrettigheter, men han reise brått uten å gi beskjed etter at saamoothiri krevde at han etterlot seg alle sine varer som sikkerhet. Vasco da Gama beholdt varene, men etterlot noen få av sine menn med ordre om påbegynne en handelsstasjon.

[rediger] Tilbakereisen

Den 29. august 1498 satte Vasco da Gama seil for tilbaketuren. Ivrig etter å dra ignorerte han den lokale kunnskapen om mønsteret til monsunvindene som fortsatt blåste mot land. Å krysse Indiahavet med monsunvinden hadde tatt Gamas skip kun 23 dager, men motsatt veg over havet, mot vinden, tok hele 132 dager, og Gama kom til Malindi den 7. januar 1499. I løpet av denne reisen hadde nær halvparten av mannskapet dødd, og de øvrige var rammet av skjørbuk. Kun to av hans fire skip klarte å komme seg tilbake til Portugal hvor de ankom i juli og august 1499 ^[12].

Broren Paulo da Gama døde på Azorene på tilbaketuren, mens Vasco da Gama kom tilbake til Portugal i september 1499 og ble rikt belønnet av mannen som hadde virkeliggjort planen som det hadde tatt åtti år å fullføre. Gama fikk tittelen «admiral av de indiske hav» ^[13], og hans føydale rettigher til Sines ble bekreftet ^[14].

Manuel I belønnet ham med den adelige tittelen dom (herre) til Gama foruten også til hans brødre og søstre, og til deres etterkommere. Posisjonen som den første jarl av Vidigueira ble opprettet og Gama ble den første portugisiske greve som ikke var født med kongelig blod.

Krydderhandelen skulle bli en betydelig innkomst for den portugisiske økonomien og andre konsekvenser fulgte deretter. Eksempelvis hadde Gamas reise vist at resten av den afrikanske kysten, Contra Costa, var uunnværlig for portugisiske interesser, dets havner ga friskt ferskvann, provisjoner, tømmer, og havner for å reparere skadede skip, og hvor skip kun bunkre trygt i påvente av bedre vær. En annen betydning var koloniseringen av Mosambik for den portugisiske kronen. Derimot var koloniseringen ikke bra for innlandsøkonomien. Bortimot halvparten av befolkningen i Portugal ble drenert og innlandsjordbruket ble nedlagt i stort antall.

[rediger] Andre sjøreise

Den 12. februar 1502 seilte Vasco da Gama med en flåte på tyve krigsskip med den hensikt å tvangsfullbyrde portugisiske interesser i Østen. Dette var en følge av reisen til Pedro Álvares Cabral som hadde blitt sendt til India to år tidligere (ved å seile langt vest over Atlanterhavet for å dra nytte av gunstige vinder hadde Cabral blitt den europeer som oppdaget Brasil selv om oppdagelsen var tilfeldig). Da Cabral endelig nådde India oppdaget han at de portugisere som Gama hadde etterlatt ved handelsstasjonen var blitt myrdet. Etter å ha møtt ytterligere motstand fra de lokale bombarderte han Calicut og seilte sørover for å nå Kochi, et lite kongedømme hvor han fikk varm mottagelse. Han dro deretter tilbake til Europa lastet med silke og gull.

Da Gama hadde nådd den nordlige delen av Indiahavet ventet Gama på et skip som kom tilbake fra Mekka og tok hele lasten fra det. Han ga deretter ordre om at de flere hundre passasjerene skulle ble låst inne, og at skipet, som het Mîrî og som fraktet mange rike muslimske handelsfolk, skulle bli satt i brann ^[15]. Da han ankom Calicut den 30. oktober 1502 var saamoothiri villig til å signere en fredsavtale ^[16].

Gama overfalt og krevde løsepenger fra den arabiskkontrollerte havnen i Kilwa i Øst-Afrika, en av de havnene hvor skip angrep portugiserne. Gamas skip drev piratvirksomhet mot arabiske handelsskip og ødela en flåte fra Calicut på 29 skip. Etter sjøslaget forhandlet han fram gunstige handelsrettigheter med saamoothiri.

Da han kom tilbake til Portugal i september 1503 ble han gjort til greve av Vidigueira hvor hans landområder ble solgt til ham av hertugen av Bragança (den framtidige kongefamilie av Bragança). Han ble også belønnet med føydale rettigheter og myndighet over Vidigueira og Vila dos Frades.

[rediger] Tredje sjøreise

Etter å ha fått den fryktsomme omdømmet som en «den som ordner opp i indiske problemer» ble Vasco da Gama sendt til Østen enda en gang i 1524.

Hensikten var at han skulle erstatte den udugelige Eduardo de Menezes som visekonge av portugisiske besittelser, men Gama fikk malaria kort tid etter at han kom til Goa, og døde i byen Cochin på julaften 1524.

Hans lik ble gravlagt ved Sankt Francis’ kirke som står i Fort Kochi i byen Kochi, men hans etterlatenskaper ble sendt tilbake til Portugal i 1539 og deretter gravlagt på nytt i Vidigueira i en kiste som var dekorert i gull og juveler.

[rediger] Etterdømme

Vasco da Gama og hans hustru Catarina de Ataíde fikk seks sønner og en datter: Francisco da Gama, 2. greve av Vidigueira; Estevão da Gama; Paulo da Gama; Cristovão da Gama; Pedro da Silva da Gama; Álvaro de Ataíde; og Isabel de Ataíde da Gama.

Som mange av de som fulgte etter Henrik Sjøfareren var Gama ansvarlig for Portugals suksess som en tidlig kolonialmakt. Foruten den første sjøreisen var hans slu blanding av politikk og krig på den andre siden av kloden som plasserte Portugal i en fremtredende posisjon i handelen rundt Indiahavet. Etter Gamas første sjøreise innså den portugisiske kronen at det var vitalt å sikre utpostene langs den østlige kysten av Afrika for å sikre de nasjonale handelsrutene til den fjerne Østen.

Havnebyen Vasco da Gama i Goa er oppklat etter ham, det samme er Vasco da Gama-krateret, et stort krater på månen. Det er tre fotballklubber i Brasil, inkludert Club de Regatas Vasco da Gama, og Vasco Sports Club i Goa som er navngitt etter ham. En kirke i Kochi, Kerala Vasco da Gama-kirken, en privat herskapsbolig på øya Saint Helena og en bro i Lisboa bærer også hans navn. Forstaden Vasco i Cape Town|Kappstaden i Sør-Afrika ærer ham også med navnet.

Et forsøk i 1998 til å feire femhundreårsjubileumet for Gamas ankomst til India ved de indiske myndigheter ble oppgitt på grunn av offentlig antipati i India til hendelsen ^[18].

[rediger] Referanser

^ Modern History Sourcebook: Vasco da Gama: Round Africa to India, 1497-1498 CE
^ Catholic Encyclopedia: Vasco da Gama
^ Ames, Glenn J. (2008): The Globe Encompassed, 27.
^ Subrahmanyam, Sanjay (1997): The career and Legend of Vasco da Gama, 61.
^ Subrahmanyam, Sanjay (1997), 61.
^ Subrahmanyam, Sanjay (1997), 62.
^ da Gama's Round Africa to India
^ Ames, Glenn J. (2008): The Globe Encompassed, 27. ISBN 0131933884.
^ Fernandez-Armesto, Felipe (2006): Pathfinders: A Global History of Exploration. W.W. Norton & Company, sidene 177-178. ISBN 0-393-06259-7.
^ Oldnewspublishing.com: Vasco da Gamma Seeks Sea Route to India
^ Fernandez-Armesto, Felipe (2006): Pathfinders: A Global History of Exploration. W.W. Norton & Company, sidene 178-179. ISBN 0-393-06259-7.
^ Fernandez-Armesto, Felipe (2006): Pathfinders: A Global History of Exploration. W.W. Norton & Company, side 180
^ Ames, Glenn J. (2008): The Globe Encompassed, side 28. ISBN 0131933884.
^ Subrahmanyam, Sanjay (1997): The Career and Legend of Vasco da Gama, side 169.
^ Subrahmanyam, Sanjay (1997): The Career and Legend of Vasco da Gama, 205.
^ Vasco da Gama Arrives in India 1498 (Googles lagrede versjon) Dana Thompson, Felicity Ruiz, Michelle Mejiak; 15. desember 1998
^ Subrahmanyam, Sanjay (1997): The Career and Legend of Vasco da Gama, 2.
^ Explorer or Exploiter? Rediff On The Net - www.rediff.com

Søk

Navigasjon

prosjektrelatert

Verktøy

Andre språk

Innhold