Utrecht (by)

Utrecht


Utrechts flagg	Utrechts våpen

Provins

Ordfører
Administrasjonssenter

Utrecht (provins)

Aleid Wolfsen
Utrecht

Areal (Totalt)
- land
- vann

99.32 km²
95.67 km²
3.64 km²

Innbyggertall (Totalt)
- befolkningstetthet

296.305 (30. juni 2008)
3097 innb./km²

Geografisk plassering

52°05'N 5°07'Ø

Offisiell website

www.utrecht.nl

Utsikt fra Weerdsluis mot Oudegracht, Utrecht

Foto: Pepijntje

Utrecht by og kommune er hovedstad og største by i den nederlandske provinsen Utrecht. Byen ligger i østre del av Randstad-området, og er Nederlands fjerde største by med 296.305 innbyggere.

I Utrechts gamle bysentrum finnes fremdeles mange bygninger og strukturer fra byens tidlige historie. Utrecht har vært Nederlands religiøse sentrum siden det åttende århundre e.Kr. Erkebiskopen i Utrecht er den viktigste romersk-katolske leder i Nederland ^[1] ^[2]. Også den protestantiske kirken har sitt hovedkontor i Utrecht ^[3] .

Utrecht er hjemsted for Universitetet i Utrecht ^[4] , Nederlands største universitet, og for en rekke andre læresteder for høyere utdannelse. På grunn av byens sentrale beliggenhet er Utrecht et av landets viktigste transportknutepunkt, både for vei og jernbane.

Innhold

[rediger] Historie

Romerne la grunnlaget for byen Utrecht på og rundt den nåværende Dom-plassen (ned: Domplein). Rundt år 50 e.Kr. ^[5] lot keiser Claudius bygge et kastell av tre og jord på Rhinens bredd. Dette fortet var tilknyttet et nettverk av fort langs nordgrensen til romerriket, den såkalte Limes. Kastellet ble kalt Traiectum^[6], latinsk for vadested eller kryssingspunkt over en elv (Rhinen). For å skille stedet fra andre bosetninger (f.eks. Mosa Traiectum, Maastricht) ble forstavelsen Ultra lagt til. Med tiden ble de to ordene sammentrukket til dagens nederlandske navn, Utrecht.

I 690 anla den angelsaksiske misjonæren og biskopen Willibrord et geistlig sentrum i den forlatte grenseposten. To kirker ble bygget innenfor grensene av det gamle kastellet: Domkirken (viet St Martinius, ned. Sint-Maarten) og Sint-Salvatorkerk (St Salvator-kirken). Senere kom en tredje kirke til. På grunn av dette ble stedet det religiøse sentrum for de nordlige nederlandene. I det tiende århundre fikk biskopen verdslig makt, og ble den viktigste maktpersonen i de nordlige nederlandene.

Den 2. juni 1122 fikk Utrecht bystatus av Henrik V, keiseren av Det tysk-romerske rike. ^[7] Borgerne kunne nå bygge en mur rundt byen. Utrecht ble velstående og det oppsto et nettverk av gater innenfor bymurene hvor bedrestilte bygde hus av sten. På denne tiden hadde Utrecht et forsprang på andre nederlandske byer, ettersom bygninger av sten fortsatt var ganske sjeldent.

Den nåværende Domkirken i Utrecht ble påbegynt i 1254. I middelalderen var Utrecht som biskopsete og største by i de nordlige nederlandene det viktigste kulturelle sentrum i Nederland. Etter at sidegrenen av Rhinen som renner gjennom byen ble mindre dyp som en følge av landbruket i området, ble det vanskeligere å drive handel i byen. Handelen flyttet seg nordover, og fra omkring 1300 overtok Amsterdam som den største byen i Nederland.