Tjener

En filtjener

Denne artikkelen omhandler datatjenere. For stillingsbetegnelsen tjener, se tjener (person).

En tjener, også kalt en server, er en programvare som tilbyr («serverer») en eller flere tjenester til andre datamaskiner (klienter) over et datanettverk.

Begrepet tjener/server er også ofte brukt om maskinvaren som programmet (eller programmene) kjøres fra. For eksempel kan en og samme datamaskin tilby flere tjenester samtidig, så fremt maskinen har kapasitet til å utføre alle oppgavene. Serverprogramvaren styres som regel ut fra konfigurasjonsfiler, som kan -- avhengig av lisensen -- modifiseres av brukeren av programvaren.

Maskinen du fikk denne teksten fra er et eksempel på en tjener; i dette tilfellet en vevtjener. Klienten (nettleseren din) koblet seg opp til port 80 på tjeneren no.wikipedia.org og etterspør på dine vegne denne siden. Tjeneren sender så data til nettleseren, som igjen tolker dataene og presenterer design og innhold.

[rediger] Programvare

Serverprogramvare kommer fra forskjellige leverandører til forskjellige operativsystem, til forskjellige priser, lisenser og bruksområder. Noen av de vanligste tjenesteprogramvarene er innen områder som:

• DHCP -- tildeling av nettverksadresser.
• FTP -- fildeling (må dog ikke forveksles med P2P-nettverk).
• SMTP/POP3 -- for å sende eller motta e-post.
• HTTP -- for å presentere innhold fra nettsider.
• DNS -- lagre og oversette informasjon om domenenavn og IP-adresser.
• filserver -- lagrer bruker- og fellesdokumenter på én nettverksdisk.
• Databaser -- lagring av små og store mengder data for rask tilgang, eller sette dataene i forbindelse med hverandre.

Det finnes tjenerprogramvare for de fleste oppgaver.

[rediger] Maskinvare

Server bør ikke forveksles med en stormaskin, som er en (som oftest) større maskin som jobber med kun én sentralisert, dedikert oppgave. Ettersom server er et så løst begrep, er det umulig å si noe konkret om maskinvaren en server kjører på, da en hvilken som helst fungerende datamaskin kan få installert serverprogramvare.

Derimot, om ytelse og stabilitet er viktige momenter, finnes det maskinvare som er designet for serverbruk hvor slitestyrke og pålitelighet settes foran hensyn til lydstyrke, design, grafikk -- hensyn som ofte er viktige for en datamaskinbruker. Fraværet av et grafisk brukergrensesnitt frigir store mengder prosessorkraft, og lydsvake vifter byttes ut med vifter som med lenger levetid.

Harddisker kan settes opp i forskjellige typer RAID, som gir redundans og trygghet ved datahavari, i tillegg til backupmuligheter til DVD, Tape eller nettverksdisker. Nødstrøm (UPS) gir økt stabilitet i tilfelle strømutfall. Enkelte maskiner som er laget for å fungere som servere har to eller flere strømforsyninger (PSU). Slike løsninger benyttes der et strømforsyningshavari vil være katastrofalt.

[rediger] Operativsystem

Som sagt finnes det serverprogramvare for nesten alle tenkelige typer operativsystem, men noen serverprogram finnes kun til ett eller et begrenset antall operativsystem, programvare fra Microsoft er ofte kun tilgjengelig for deres egne operativsystemer. Det finnes en rekke operativsystem for tjenere, for eksempel:

[rediger] Microsoft Windows

Microsoft Windows var, særlig i perioden rundt Windows NT minstemann i serveroperativsystemklassen, beryktet for sin ustabilitet og mange mangler, men tidene har forandret seg. Microsoft IIS er en velbrukt type vevtjener, med gode resultater fra driftssituasjoner. Microsoft Exchange er en populær e-postserver i mange bedrifter i SMB-segmentet.

De senere årene har også Microsofts serveroperativsystem, etter Windows NT, fått større fokus med både Windows Server-suiten og den kommende Windows Home Server, som blir rettet inn mot hjemmebrukere som i dag bruker Linux.

Felles for det meste av Microsoft-programvare er at koden er proprietær og lukket, underlagt strenge lisenser og koster penger.

[rediger] UNIX

UNIX, og alle derivater, er historisk populære serveroperativsystem, men også ofte underlagt noen av de samme begrensningene som Microsoft. Den største leverandøren for operativsystem for servermarkedet under UNIX er Sun med sin Solaris-suite.

UNIX er berømt for å være stabilt. Felles for de fleste UNIX-operativsystemer er at koden er proprietær og lukket, underlagt strenge lisenser og koster penger.

[rediger] GNU/Linux

GNU/Linux har en stigende popularitet, på grunn av det massive utvalget av serverprogramvare skrevet for operativsystem, samt operativsystemets frie og åpne natur. GNU/Linux tar med seg stabilitetsegenskapene fra UNIX.