Symbol

Hakekors eller svastika er et urgammelt symbol i de fleste kulturer. Opprinnelig etterliknet det antakelig bevegelsen eller kretsløpet i naturen og representerte solens gang på himmelen, liv og utvikling. I vår tid knyttes det særlig til de tyske nazistene før og under den annen verdenskrig, og et enkelt, grafisk tegn har dermed fått voldsom, følelsesmessig symbolkraft. Bildet viser et hakekors brukt som dekor, kanskje uten symbolsk betydning, på keramikk fra den minoiske kulturen på Kreta et par tusen år før Kristi fødsel.

Religiøse symboler i form av grafiske tegn:
Øverste linje (fra venstre): Kristendom (gresk kors), jødedom (Davidstjerne), hinduisme (om), Bahai
Nest øverste linje:Islam, hedenske religioner (solkors), kinesiske religioner, særlig taoisme (yin og yang), shinto (torii)
Nest nederste linje:Buddhisme, sikhisme, jainisme (både svastika og ahimsa-symbolet)
Nederste linje:Ayyavazhi, wicca (Diane de Poitiers' emblem), kristendommen (mantuansk kors), polsk naturreligion (Ręce Boga)

Kunsthistorien er særlig rik på symboler. I tidligere tider fungerte motivene svært ofte som illustrasjoner med et budskap og ikke bare som rein estetikk. Jan van Eycks berømte dobbeltportrett Arnolfinis bryllup fra 1434 viser samtidas kjønnsroller: Mannen står ved det åpne vinduet og verden utenfor, kvinnen ved ektesenga. Hunden symboliserer trofashet.

Et symbol er et tegn, en gjenstand, en handling eller noe annet som har en dypere mening, det vil si noe som henviser til eller representerer noe annet enn seg selv, og som anskueliggjør dette på en konkret måte. Et symbol er ofte et synlig eller språklig bilde for abstrakte begreper, ideer og forestillinger, og symboler kan derfor også kalles sinnbilder. Hva symbolene betyr, bygger på konvensjoner, noe man blir enige om, men innholdet har som regel opphav i en praktisk situasjon eller i de konkrete omgivelsene. Å forstå og tolke symboler krever derfor kjennskap til den kulturen de opptrer i.

Symboler brukes som praktiske hjelpemidler i kommunikasjonen mellom mennesker, blant annet i form av skrift og ord. Symboler forekommer ellers mye i kunst, litteratur og religion. Læren om og bruken av symboler kalles symbolikk. Symbolsk betyr «i overført betydning» eller «billedlig».

Symbolisme er navnet på en stilperiode i den europeiske billedkunsten fra rundt 1890 til 1910, der motivene ofte hadde symbolsk innhold.

Innhold

[rediger] Etymologi

Ordet symbol på norsk stammer fra det latinske symbolum, som betyr «symbol» eller «trosbekjennelse», et ord som kommer fra det greske sumbolon, det vil si kjennetegn. Sumbolon er igjen dannet av de greske ordene syn, altså «sammen», og ballein, «å kaste». Opprinnelig betegnet sumbolon et kontrollmerke eller igjenkjenningstegn som var laget ved at et stykke tre eller bein ble brukket i to deler for å danne et par som kunne passe sammen ved kontroll.

[rediger] Eksempler

Kirkereformatoren Martin Luthers personlige segl fra 1530, også kalt Lutherrose, har blitt et utbredt symbol for den evangelisk-lutherske kirke. Korset i hjertet symboliserer troen på den korsfestede Jesus Kristus. Det røde hjertet viser til liv og kjærlighet, mens den hvite rosen representerer glede og fred. Blåfargen henspeiler på himmelens herligheter og gullringen på evighet og uendelig rikdom.

I alle kulturer og samfunn trengs det en eller annen form for symboler for å dele og formidle abstrakte tanker og forestillinger, enten symbolene er språklige eller det er synlige tegn. Med språk, det vil si med vedtatte lyder som representasjon for tingene rundt oss, kan vi også beskrive den konkrete, sansbare verden, selv om ord generelt vanligvis ikke kalles symboler. Begrepet brukes særlig om skrifttegn og grafiske symboler, men også om religiøse, sosiale eller politiske markører av forskjellige slag, for eksempel i form av visse klesplagg eller andre ytre tegn, ritualer og symbolske handlinger,

Trafikkskilt er eksempler på symboler: Hvert skilt besår av visse tegn, sirkel, strek eller trekant, som er påmalt visse farger, og det hele har en betydning som trafikantene er blitt enige om. En skiller gjerne mellom geometriske symboler og fargesymboler. I trafikken kan for eksempel rødt symbolisere fare, gult en opplysning, blått en anbefaling eller et påbud og så videre.

Også følelser og religion blir ofte assosiert med symboler. Et hjerte symboliserer kjærlighet. Har du et halvt hjerte rundt halsen, kan det bety at du deler kjærligheten med en annen. Har du et kors rundt halsen, kan det bety at du er kristen og ring på ringfingeren kan gi signal om at du er gift.

Andre symboltyper kan være verdighetssymboler, for eksempel en konges krone og septer. Nevnes bør også de kjemiske symbolene og de matematiske symbolene.

[rediger] Heraldikk

Våpenskjold har farger og figurer som kan være uttrykk for symboler, spesielt i våpenskjold fra nyere tid, som kommunevåpen. I eldre våpen kan det være vanskelig å fastslå om farger og figurer skal symbolisere noe bestemt. Noen gamle våpen har imidlertid en åpenbar og banal symbolikk, basert på assosiasjoner til navn (mannen Hauk med en hauk i våpenet, slektsnavn Hummer med en hummer, Castilla med et kastell osv). Fordi et våpens primære funksjon er å være et særpreget kjennetegn, kan våpenets symbolske mening eller innhold være underordnet.