Verktøy
Struves meridianbue
| Struves meridianbue | |
| UNESCOs verdensarv | |
|---|---|
 |
|
| Meridianstøtten på Fuglenes i Hammerfest | |
| Land: | Norge, Sverige, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Russland, Hviterussland, Ukraina |
 |
Innskrevet ved UNESCOs 29. sesjon i 2005. Referansenr. 1187. |
| Kriterium: | KULTUR II, III, IV |
| Se også | Verdensarvsteder i Norden |
| Eksterne lenker | UNESCO: Struves meridianbue |
Struves meridianbue var astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struves prosjekt for å nøyaktig bestemme jordens form og størrelse. Christopher Hansteen (Norge) og Nils Haqvin Selander (Sverige) bisto Struve fra 1845 til avslutningen i 1855. Arbeidet besto i å måle vinkler i et stort antall målepunkter (trigonometriske punkter), etablere 10 basiser for å få inn skala og beregne posisjoner i 13 målepunkter ved astronomiske observasjoner mot stjerner.
Målingene pågikk over 40 år, var et viktig vitenskapelig arbeid og 34 av de opprinnelige målepunktene er i dag på UNESCOs verdensarvliste.
Innhold |
[rediger] Oppmålingen
Oppmålingen omfattet trianguleringspunkter på 265 steder i to land, Sverige-Norge og Russland (i dag ti land). Arbeidet startet i 1816 og ble ferdig 40 år senere, i 1855. Punktene ligger langs en 282 mil lang bue som strekker seg fra Fuglenes i Norge (70º 40’11 N, 22º30 Ø), over Norrbottens län i Sverige, gjennom Finland, en russisk øy i Finskebukta, ned gjennom Estland, Latvia og Litauen og videre inn i Hviterussland og Moldova for å slutte i Izmail (45º 20 03 N, 30º Ø) ved Svartehavet i Ukraina.
Resultatet ble den første nøyaktige målingen av en stor del av en meridian. Dette gjorde det mulig å regne ut jordens størrelse og var et viktig steg i forskningen om jorden og for konstruksjon av kart. Samarbeidet om Struves meridianbue ble et eksempel på internasjonalt vitenskapelig samarbeid. I dag benyttes GPS for tilsvarende formål (landmåling, kartproduksjon).
[rediger] En del av verdensarven
Den 15. juli 2005 ble 34 av de opprinnelige målepunktene erklært av UNESCO å tilhøre verdensarven. Alle de nevnte punktene har en eller annen markering; et hull i fjellet, en jernbolt, en stenrøys eller en obelisk.
[rediger] Målepunktene som hører til
[rediger] Norge
- Meridianstøtten på Fuglenes i Hammerfest
- Fjelltoppen Lille-Raipas (Unna Ráipásaš) i Alta
- Fjelltoppen Luvddiidcohkka (Lodiken) i Kautokeino
- Fjelltoppen Bealjášvárri i Kautokeino
[rediger] Sverige
- Pajtas-vaara (Tynnyrilaki) i Kiruna
- Kerrojupukka (Jupukka) i Pajala
- Pullinki (Pullinki) i Övertorneå
- Perra-vaara (Perävaara) i Haparanda
[rediger] Finland
- Stuor-Oivi (Sm: Stuorrahanoaivi) i Enontekis
- Avasaksa (Sm: Aavasaksa) i Övertorneå
- Nedertorneå kyrka (Fi: Alatornion kirkko) i Torneå
- Puolalakka (Fi: Oravivuori) i Korpilax
- Porlom II (Fi: Tornikallio) i Lappträsk
- Svartvira (Fi: Mustaviiri) i Pyttis
[rediger] Russland
- Mäki-päälys (Mäkipäällys) på øya Hogland i Finskebukta i distriktet Kingisepp
- Hogland, Z (Gogland, Tochka Z) nær ovenstående
[rediger] Estland
[rediger] Latvia
[rediger] Litauen
- Karischki (Gireišiai) i Panėmunelis, Rokiškis kommune
- Meschkanzi (Meškonys) i Nemenčinė, Vilnius landkommune
- Beresnäki (Paliepiukai) i Nemėžis, Vilnius landkommune
[rediger] Hviterussland
- Tupischki (Tupishki) i Oshmyany
- Lopati (Lopaty) i Zelva
- Ossownitza (Ossovnitsa) i Ivanovo
- Tchekutsk (Chekutsk) i Ivanovo
- Leskowitschi (Leskovichi) i Ivanovo
[rediger] Moldova
- Rudy (Rudi) i Rudi
[rediger] Ukraina
- Felschtin (Felschtin) i Hvardiiske
- Baranowka (Baranowka) i Baranivka
- Staro-Nekrassowka (Stara Nekrasivka) i Nekrasivka
[rediger] Eksterne lenker
- UNESCO World Heritage Centre - Struve Geodetic Arc
- Miljøstatus i Norge: Struves meridianbue
- Statens kartverk: Struve-linjen inn i UNESCO
- Miljøverndepartementet: Norske punkter på Struves triangelkjede
- FIG - Proposal to UNESCO for the Struve Geodetic Arc to become a World Heritage Monument
- Sveriges nästa världsarv? - En artikkel i bladet Kart- och Bildteknik om Struves målinger (pdf)]
 |
Commons: Struve Geodetic Arc – bilder, video eller lyd |
Gamle Raumo (1991) · Høye kysten1 (2006) · Suomenlinna (1991) · Petäjävesi gamle kirke (1994) · Verla tresliperi og pappfabrikk (1996) · Sammallahdenmäki, gravhauger fra bronsealderen (1999) · Struves meridianbue2(2005) ·
Årstallene angir når stedet ble tatt opp på verdensarvlisten
1 Delt med Sverige 2 Delt mellom Estland, Finland, Hviterussland, Latvia, Litauen, Moldova, Norge, Russland, Sverige og Ukraina
Bryggen i Bergen (1979) · Urnes stavkirke (1979) · Røros (1980) · Helleristningene i Alta (1985) · Vegaøyene i Nordland (2004) · Struves meridianbue1 (2005) · Geirangerfjorden (2005) · Nærøyfjorden (2005) ·
Årstallene angir når stedet ble tatt opp på verdensarvlisten
1 Delt mellom Estland, Finland, Hviterussland, Latvia, Litauen, Moldova, Norge, Russland, Sverige og Ukraina
Drottningholm slott (1991) · Birka og Hovgården (1993) · Engelsbergs bruk (1993) · Helleristningene i Tanum (1994) · Skogskirkegården (1994) · Hansestaden Visby (1995) · Gammelstads kirkeby (1996) · Laponia (1996) · Karlskrona med Karlskronavarvet (1998) · Høye kysten1 (2000) · Södra Ölands kulturlandskap (2000) · Falun og Kopparbergslagen (2001) · Radiostasjonen i Grimeton (2004) · Struves meridianbue2(2005) ·
Årstallene angir når stedet ble tatt opp på verdensarvlisten
1 Delt med Finland 2 Delt mellom Estland, Finland, Hviterussland, Latvia, Litauen, Moldova, Norge, Russland, Sverige og Ukraina
