Søk

Verktøy

Andre språk

Republikken Irland

For øya Irland, se Irland (øy). For den historiske republikken, se Den irske republikk.

Poblacht Na hÉireann
Republic of Ireland
Republikken Irland

Flagg

Riksvåpen

Offisielle språk: Irsk og engelsk

Hovedstad: Dublin

Styreform:
- President:
- Taoiseach: Republikk
Mary McAleese
Bertie Ahern

Areal
- Totalt:
- Herav vann: Rangert som nr. 120
70 280^[a] km²
2,0 %

Befolkning
- Totalt:
- Tetthet: Rangert som nr. 125
4 109 086^[b]
58.47/km²

HDI: 0,959 (rangert som nr. 5)

Uavhengighet fra: Storbritannia
21. januar 1919

Valuta: Euro¹ (EUR)

Tidssone: UTC

Nasjonaldag: 17. mars

Nasjonalsang: «Amhrán na bhFiann»

Toppnivådomene: .ie

Kart over Republikken Irland:

¹Før 1999 var valutaen Irsk pund
^a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
^b^ CIA World Factbook (15. juli 2008)

Republikken Irland er en selvstendig stat på øya Irland utenfor den nordvestlige kysten av Europa. Republikken dekker 5/6 av øya og grenser til Nord-Irland, som er en del av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland.

Innhold

[rediger] Historie

Utdypende artikkel: Irlands historie

Denne seksjonen er en stubb. Du kan bidra med å utvide den.

[rediger] Politikk

Republikken Irland er en republikk med parlamentarisk regjeringssystem. Presidenten (Uachtarán na hÉireann), som velges for 7 år, er republikkens statssjef. Statsministeren (Taoiseach) utnevnes av presidenten etter nominasjon fra parlamentet. Statsministeren er vanligvis lederen for det politiske partiet eller koalisjonen som vinner flest seter i parlamentsvalget. Parlamentet består av to kamre; Senatet (Seanad Éireann) med 60 medlemmer, og Representantenes hus (Dáil Éireann) med 166 medlemmer. Ved det siste parlamentsvalget, den 24. mai 2007 gjenvant den sittende Taoiseach, Bertie Ahern fra det liberalt-konservative parti Fianna Fáil sin posisjon som regjeringssjef i spissen for en koalisjonsregjering, som i tillegg til landets største parti Fianna Fáil omfatter partiene Progressive Democrats og Green Party.

Den 12. juni 2008 ble det holdt valg i Irland, der det ble holdt avstemning over Lisboa-raktaten, som det eneste land i EU som holdt avstemning. 53,4 % stemte «nei».

[rediger] Geografi og klima

Irlands topografi

Utdypende artikkel: Irlands geografi

[rediger] Fysisk geografi

Øya Irland har et areal på 84,421 km², hvorav 83 % (cirka 5/6 av øya) av øya tilhører Republikken Irland. Øya er avgrenset av Atlanterhavet i den vestlige del. I nordøst er øya avgrenset av Nordkanalen. I øst er der det Irske hav. I sørøst ligger St. Georges kanal og i søtvest ligger Det keltiske hav. Den vestlige kysten av Irland består mest av klipper, bakker og små fjell (det høyeste punktet er Carrauntoohil, 1 038 meter høyt). I midten av Irland er terrenget relativt flatt. Irland har en del elver som River Shannon og en del store sjøer.

De største byer i Irland er hovedstaden Dublin med 1 045 769 innbyggere og ligger ved østkysten; Cork med 190 384 innbyggere og ligger i den sørlige delen; Limerick med 90 757 innbyggere, ligger vest i landet; Galway 72 729 med innbyggere, ligger ved vestkysten og Waterford med 49 213, ligger ved den sørøstlige kyst.

[rediger] Klima

Cliffs of Moher på vestkysten av Irland, et mild, fuktig og vindfull sted.

Irland har et maritimt klima, og er kraftig påvirket av Atlanterhavet og Golfstrømmen i vest. Klimaet er ganske likt Storbritannias, men har mindre temperaturvariasjoner og over 50 % mer nedbør. Sommertemperaturen kommer normalt opp over 30 ^oC. Om vinteren er temperaturen av og til under frysepunktet, men det er sjeldent at temperaturen kommer under -6 ^oC. Kulda fra nord eller øst har som regel dempa seg på vei over sjøen til Irland, og det kaldeste som noen gong er målt er bare -19ºC. Om vinteren er det i snitt bare rundt én uke med snø totalt, men litt flere dager i høyereliggende strøk som Wicklowfjella. Atlanterhavskysten har derimot så godt som ingen dager med snø. Sommeren er forholdsvis kjølig med rundt samme temperaturer som i Skottland, og i de nordligste områda går ikke temperaturen ofte over 20ºC om sommeren. Derimot er nedbør normalt i Irland. I noen områder er det målt opp til 275 regnværsdager i året.

Nedbøren fordeler seg jamt over heile øya, men de vestlege områda får likevel de største mengdene. I tillegg er områda på vestkysten, i lag med de nordlige områda, utsatt for kraftig vind når vinterstormene fra vest passerer forbi. Den tørreste tida på året er sent på våren og tidlig om sommeren, spesielt i nordlige og østlige strøk. Dublin ligger i det tørreste område av Irland og har en årlig nedbørsnormal på 762 mm, mens vestkysten av Irland har rundt 1400–1500 mm. Det er sjeldent tordenvær på Irland. De nordvestlege områda har tordenvær rundt ti ganger i året, som oftest om vinteren.

[rediger] Grevskap

Utdypende artikkel: Grevskap i Irland

Irland har tradisjonelt hatt 32 grevskap (fylker), hvorav 6 ligger i Nord-Irland. De blir fremdeles brukt kulturelt, historisk og i organiseringen av idrett. Etter reorganiseringer har Dublin blir splittet opp i 4 grevskapsdistrikter, fire andre byer har blitt selvstyrte, og Tipperary har de facto vært todelt i årtier. Totalt har Republikken Irland dermed 34 enheter på grevskapsivå.

Carlow
Cavan
Clare
Cork
- City of Cork
Donegal
Dublin
- City of Dublin
- Fingal
- Dun Laoghaire-Rathdown
- South Dublin (Tallaght)
Galway
- City of Galway

Roscommon
Sligo
Tipperary
- North Tipperary
- South Tipperary
Waterford
- City of Waterford
Westmeath
Wexford
Wicklow

[rediger] Økonomi og næringsliv

Økonomien i Irland har i de siste årene utviklet seg fra å være basert på landbruk til moderne service- og teknologiindustri, avhengig av handel, industri og invistering. Veksten i Irland har gjennomsnittlig fra 1995–2000 vært 10 % (relativt høyt), og fra 2001–2004 har det gjennomsnittlig ligget på 7 % per år. Industri, som svarer til 46 % av BNP, omkring 80 % eksport, og 29 % arbeidskraft, har overtatt plassen fra landbruket som landets ledende sektor.

I januar 1999 skiftet Irland myntenhet fra irske pund til Euro da euroen blev lansert. Det gjorde de sammen med elleve andre EU-land. Den høye økonomiske vekst fra 1995 til 2000 gjorde at mange kalte landet den keltiske tiger. I 2001 fikk den globale økonomiske nedgangsperiode innflydelse på Irlands økonomi. Spesielt i den høyteknologiske eksportsektor, hvor veksten nesten var halvert. BNP-veksten fortsatte likevel å være relativ solid, med en gjennomsnittlig vekst på cirka 7 % fra 2001–2004.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	År, kilde
BNP (Verdensbanken)	222,6 mrd US$	2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	4,70 %	2005, UNDP Database
BNP (vekst) (Eurostat)	4,9 %	2007, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2004	2,3 %	2004, UNDP Database
Konsumpriser 2006	2,7 %	2006, Eurostat (europa.eu)
Arbeidsløshet	4,0 %	2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Renter 3 mnd 2006	3,38 %	2006, Eurostat (europa.eu)
Renter 3 mnd 2007	4,60 %	Q3 2007, Euro-renten
Handelsbalanse	24,29 mrd US$	2005, UNDP Database
Betalingsbalanse	-5,33 mrd US$	2005, UNDP Database
Utviklingshjelp	-0,54 mrd US$	2005, UNDP Database
BNP per innb	48.642 US$	2005, UNDP Database

[rediger] Kultur

Denne seksjonen er en stubb. Du kan bidra med å utvide den.

Riverdance og Lord of the Dance er populære danseshow. Irland er også kjent for ølet Guinness.

Irlands filmindustri får statsstøtte fra Bord Scannán na hÉireann, hvilket har hjulpet regissører som Neil Jordan og Jim Sheridan, og støttet irske filmer som John Crowleys Intermission, Neil Jordans Breakfast on Pluto med flere. En politikk med skattelette og andre initiativ har også ført til at internasjonal film har kommet til Irland, blant annet Mel Gibsons Braveheart og Steven Spielbergs Saving Private Ryan.

[rediger] Musikk

U2, det mest suksessfulle irske bandet gjennom tidene, og en av de største bandene internasjonalt siden 1980-årene.

Utdypende artikkel: Irsk folkemusikk

Irland er kjent for sin tradisjonelle musikk, men også mange andre innflytelsesrike band og artister kommer fra landet, blant annet U2, Thin Lizzy, The Pogues, My Bloody Valentine, Rory Gallagher, Sinéad O'Connor, Boomtown Rats, The Corrs, Horslips, Boyzone, Ronan Keating, The Cranberries, Clannad, Gilbert O'Sullivan, Westlife og Enya. I begynnelsen av det 21. århundre ble Damien Rice og The Thrills berømte internasjonal. The Frames er et populært band i Irland, og har også blitt kjent internasjonalt, men konkurrerer med nyere band som Bell X1 om plassen som det best likte rockebandet i Irland. Irland har vunnet Eurovision Song Contest 7 ganger.

Irland er også stort innen klassisk musikk; komponenter som Turlough O'Carolan, John Field Gerald Barry, Michael William Balfe, Sir Charles Villiers Stanford og Charles Wood kommer herifra.

[rediger] Transport

LUAS

Det er tre store internasjonale lufthavner i Republikken Irland: Dublin, Shannon og Cork. Det nasjonale flyselskapet er Aer Lingus, selv om det største flyselskapet er lavkostflyselskapet Ryanair. Ruten mellom London og Dublin er den mest brukte internasjonale ruten i Europa, brukt av 4,5 millioner mennesker (2006).^[1]^[2]

Irlands jernbaneselskap er Iarnród Éireann. Dublin er senteret for nettverket, med to hovedstasjoner (Heuston og Connolly), med linjer ut til andre større byer. Enterprise samarbeider med Nord-Irland Railways, og binder sammen Dublin med Belfast. Dublin har nylig forbedret det offentlige transportnettverket ved blant annet DART, LUAS, busstilbud og et utbredt tognettverk.

Motorveiene og andre større veier blir styrt av National Roads Authority. Resten av veinettet blir styrt av lokale autoriteter i sine respektive områder.

Det er vanlige fergeforbindelser mellom Republikken Irland og Great Britain, Isle of Man og Frankrike.