Rød fluesopp

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den. Mangler som er blitt anført: mange eksterne lenker er ikke satt inn i referansesystemet, se referanseseksjon for hvordan sette inn dette

Rød fluesopp er en stilksporesopp av slekten Amanita. Navnet kommer fra dens bruk som insektmiddel, men dens bruk som hallusinogent rusmiddel er kjent langt tilbake i historien.

[rediger] Kjennetegn

Rød fluesopp er en velkjent sopp. Når den er fullt utvokst, er hatten fra ca. 12–15 cm i diameter, i sjeldne tilfeller opp til 30 cm. Den har en særpreget blodrød farge, som gradvis går over til gul med alderen. De hvite flekkene rundt er restene etter membranet (velum) som omslutter soppen når den er i et tidlig stadium. Stammen er hvit, 5–20 cm i lengde og har et kolbeaktig fundament som bærer restene av det ovennevnte sløret.

[rediger] Habitat

Rød fluesopp lever i symbiose med trær, og vokser på røtter i forskjellige løv- og barskoger. Den trives oftest best sammen med bjørk eller gran. Den forekommer også utenfor skogen, for eksempel i parker og andre plasser der det finnes trær i nærheten. I tillegg er dette en sopp som enkelt kan importeres til andre land og inngå symbiose med andre tresorter. Den finnes i hele Norge.

[rediger] Varieteter

Varieteter som ligner utseendemessig på arten Amanita muscaria finnes, hvor forskjellen hovedsakelig ligger i fargen:

[rediger] Kjemi

Den inneholder flere hallusinogene og potente stoffer: ibotensyre, muskimol, muskazon og muskarin, hvor muskimol er den mest betydningsfulle. Muskarin, som ble oppdaget i 1869, var lenge antatt å være det hallusinogene virkestoffet. Dette ble avkreftet da forskere på 60-tallet fant ut at det var ibotensyre og muskimol. Forgiftningen synes å utarte seg forskjellig fra individ til individ. I tillegg varierer innholdet av de forskjellige stoffene fra sopp til sopp, samt når på året de er plukket. De typiske symptomene på forgiftning er:

I noen tilfeller blir oppførselen til personen beskrevet som manisk, til tider gal. Det er i større mengder svært sjelden at denne rusen beskrives som behagelig. Det er vanlig å tro at rød fluesopp er dødelig, men dødsfall forbundet med den er enda ikke bekreftet.

[rediger] Bruk

Rød fluesopp har blitt rapportert helt til nyere tid som enteogen i Øst- og Vest-Sibir, i ritualer med formål å kommunisere med åndeverden. De aktive ingrediensene blit utskilt i urinen til den som konsumerer soppene. Det har derfor i noen tilfeller vært praksis at sjamanen spiser soppene først, for å så la andre i stammen drikke urinen. Sjamanen renser da vekk de mest giftige stoffene (svette og rykninger blir forårsaket av muskarin, som ikke er tilstede i urinen). Denne metoden ble brukt av de fattigste i stammen, da de ikke hadde råd til sopp selv. Prisen på en sopp på sitt verste kunne ofte koste et helt reinsdyr. Sjamanene urinerte derfor i kopper og krus til de økonomisk strevende siden det var eneste mulighet til at alle kunne delta i ritualet. Soppene blir sjeldent konsumert rå, men i soltørket form hvor de hallusinogene stoffene er mer konsentrert (ibotensyre blir omdannet til det langt mindre giftige stoffet muskimol).

[rediger] Hvorfor navnet?

Fluesoppen ble i gamle dager sagt å brukes som insektmiddel, i knust form blandet med melk. Denne metoden dreper dog ikke fluen, men legger den heller i dvale, lenge nok til at mennesker som "wouldn't harm a fly" kunne kaste den ut vinduet.

Det eksisterer ofte flere sider av samme sak og annen part mener at navnet aldeles ikke kommer fra den alternative insektsmiddelløsningen, men at det her dreide seg om effekten av å konsumere soppen. Det ble sagt at selve rusopplevelsen, ifølge historien, kunne få vedkommendes hode til å simre og føles som en flue.

[rediger] Mytologi og religion

Korjakkene, et siberiansk folkeslag, har en historie om fluesoppen (wapaq) som gjorde Store Ravn i stand til å bære en hval tilbake til havet der den hørte hjemme. Historien forteller også om guddommen Vahiyinin («Eksistens»), som spyttet på jorden. Spyttet ble til wapaq, og fråden (saliva) ble til vortene. Etter å ha opplevd kraften til wapaq ble Ravn så oppmuntret at han ba den om å vokse for alltid så hans barn, folket, kunne lære fra den.

Det er også en utbredt tro at rød fluesopp er Soma, som er omtalt i de vediske skriftene i hinduismen, en påstand opprinnelig startet av R. Gordon Wasson. Bok IX (9) i de vediske skrifter er dedikert til denne guden.

Julenisse-teorien fra fluesoppens perspektiv er også interessant lesning. I det gamle Sibir sies det at sjamanen hadde for vane å komme på døra til mennesker som skulle delta i ritualene. Problemet var bare at på grunn av all snøen var det umulig å komme inn inngangsdøra, sjamanen brukte derfor å gå gjennom en luke i taket, med soppen han hadde i sekken. Ofte var soppen også fersk, og det var vanlig skikk å tørke soppen slik at den giftige Ibotensyren ble gjort om til det langt mindre farlige stoffet Muskimol. Her var det vanlig å henge soppen over peisen en times tid, gjerne i en sokk for å øke tørkeprosessen. Vi har også som tradisjon å ta et grantre til hus hver jul - Det er derfor interessant å merke seg at Amanita Muscaria alltid vokser i symbiose med gran, som man har som tradisjon å legge presanger under. Skjønt, Rød fluesopp er også registrert under Bjørk. Reinsdyr elsker fluesopp, en sjaman eller andre plukkere i stammen må derfor være føre var med sankingen tidlig i sesongen. Visst ikke, vil reinsdyrene som regel alltid komme ham/henne i forkjøpet og fluesoppene vil bli spist opp. Konklusjonen ble at om Amanita Muscaria kunne få mennesker til å "fly", kunne den saktens også få reinsdyrene til å gjøre det samme, glad som de begge var i denne rusen

Påskefeiringen, igjen fra fluesoppens perspektiv er ikke mindre interessant. I gamle Siberia var det nemlig en kjent skikk at ungene ofte gikk ut og samlet fluesopp til de eldre, disse kunne gjerne være små 'flueopp-egg' som enda ikke var ferdig utvokst, men som ble plantet ned igjen i landsbyen. Der stod dem og vokste seg flotte og store til de endelig var klar for et sjamansk ritual ved en senere anledning. Det sies derfor at det er nettopp denne skikken tradisjoner som det å gjemme "egg" i hagen til ungene våre symboliserer og stammer fra. Teoriene er uansett mange.

Selveste Jesus Kristus kom også inn i bildet da John Marco Allegro fra Universitetet i Manchester i 1953 ble valgt ut av staten israel til å oversette de kjente Dødehavsrullene. Allegro endte opp med å skrive boka "The Sacred Mushroom and The Cross" som naturlig nok vekte stor oppsikt da han skrev at Jesus var et symbol på den røde fluesoppen og ikke noe mer. Det hører med i historien at navnet "christ" er sagt å ha blitt sporet tilbake til ordet "mushroom" (sopp).

Den Hellige Gralen er i kristen mytologi en skål, kopp eller kalk som ble brukt av Jesus, spekulasjonene er selvsagt flere, men bildet på "en skål, kopp"-link i første linje gir en grei beskrivelse av hvor teorien i all hovedsak befinner seg.

Vikingenes berserker hadde gjerne også for vane å spise fluesopp for å gjøre seg ekstra skummel, sterk og gal før de skulle plyndre, selv om dette ikke kan bevises. Det er derfor fascinerende å ta med at Zulu-krigerene brukte Amanita Muscaria i uansvarlig store doser før de skulle i krig. Krigerene som hadde fått pulverisert fluesopp, cannabis samt andre diverse urter blåst opp i nesa, ble alltid satt fremst i rekka, akkurat som berserkene. Grunnen til dette lå i at rusen gjorde at synet til krigerene bestod i et uklart energifelt, de klarte bare se et rødt felt i alt levende som rørte på seg, samt en uforklarelig trang til å drepe det, fiende eller ikke. Derfor, høyere enn flyet, hogget krigerene gjerne ned alt de fikk øye på, samme hva det var, i en vill ekstase for hvert eneste slakt. Dette minner litt om perspektivet andre kulturer som kom i kontakt med vikingene på krigstien, fikk inntrykk av.

Samuel Ödmann (25. desember 1750 - 2. oktober 1829), svensk teolog, ga i 1784 ut avhandlingen «Forsök att ur naturens historia förklara de nordiske kämpars berserks-gång». Ödmann prøvde her å forklare vikingenes berserkgang som en slags rus basert på fluesopp. Hans hypotese bunner på den tyske naturforskeren G.W. Stellers beretning om de sibirske folkeslagenes bruk av rød fluesopp som rusmiddel, noe han oppdaget på en ekspedisjon i Nord-Sibir ti år tidligere. Denne hypotesen har blitt bevist og tilbakevist med jevne mellomrom.

[rediger] Referanser i populærkultur

Hageskulpturer, og barns bildebøker viser ofte gnomer og feer sittende på røde fluesopper, og det er heller uvanlig at andre sopper har denne rollen. Hvordan denne tradisjonen oppstod er et tema for spekulasjon. I Alice i Eventyrland av forfatteren Lewis Carroll, fortelles det om Alices mer eller mindre bisarre opplevelser i drømmeriket. Kålormen, som har en sentral rolle i historien, forteller Alice at hun kan bli vekselvis stor eller liten alt etter hvilken side av soppen hun spiser av. Alle spekulerer derfor i at Carroll må ha kjent til beretningene om bruk av rød fluesopp i Sibir, og dens evne til å forvrenge oppfatningen av størrelser.

Man finner også referanser i Super Mario-spillene hvor Mario/Luigi konsumerer den røde fluesoppen og vokser seg større. Tilfeldig, eller kanskje en referanse til noen av soppens hallusinogeneffekter som ofte forvrenger størrelser og gjør små ting store og store ting små. Man kan også helt tydelig se referansen til soppen i Smurfene, da husene som smurfene bor i faktisk er rød fluesopp.

Asterix & Obelix, styrkedrikken er sagt å ha litt av hvert med fluesoppen å gjøre, og den er som regel avbildet (som eneste sopp) i bladet på flere av bildene med skog, om man tar seg tid til å lese dem - samtidig går Astrix (Aster (stjerne) IX = 9 = pluto) selv rundt med vinger på hodet som representerer Føniks fra det gamle Egypt, en myte som går hånd i hånd med Amanita Muscaria fra oppvekst i første fase til død i siste.

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

Helsemessige forbehold

Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten råd fra lege! Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan ha utilsiktet effekt.

Søk

Navigasjon

prosjektrelatert

Verktøy

Andre språk

Innhold