Planet

En planet er et stort himmellegeme som kretser rundt en stjerne (sol) i en fast bane, men som ikke selv er en stjerne. For å kalles en planet må legemet dessuten ha så sterk tyngdekraft at den blir omtrent rund, og har dessuten ryddet vekk andre legemer i sin bane. Navnet kommer fra gresk πλανήτης;, planētēs, og betyr vandrer ettersom de observerte at planetene flytter seg over stjernehimmelen.

Siden 1995 er det oppdaget et stort antall planeter også utenfor vårt solsystem (eksoplaneter).

[rediger] Vårt solsystem

Vårt solsystem
Vårt solsystem

Figuren til høyre viser planetene i vårt solsystem. Den røde ovalen øverst illustrerer solen. Planetene er nummerert fra solen og utover:

Det har i den seneste tid vært en rekke diskusjoner rundt klassifiseringen av planeter. Oppdagelsen av Kuiperbeltet har hatt betydning for debatten. Tradisjonelt har man regnet med ni planeter, og i tillegg til dem asteroider (småplaneter) og kometer i solsystemet. De ni planetene har omfattet de åtte nevnte samt Pluto, som ble oppdaget i 1930. Etter en avgjørelse som ble tatt av flere fremtredende astronomer 24. august 2006, skal man regne med åtte planeter; fire steinplaneter og fire gasskjemper. I tillegg skal man regne med dvergplaneter, asteroider og kometer. Pluto skal ifølge den klassifikasjonen ses på som en dvergplanet. Ceres, som tidligere har blitt sett på som en asteroide, og Eris, som er en del av Kuiperbeltet og faktisk både større og tyngre enn Pluto, skal også regnes som dvergplaneter.

De fleste planeter i vårt solsystem har vært kjent siden antikken, mens Uranus og Neptun har blitt oppdaget senere. De åtte planetenes baner følger ekliptikken. Uranus ble oppdaget å være en planet i 1781, og Neptun ble oppdaget i 1846.

[rediger] Referanser



Commons har flere bilder og annet multimedieinnhold om Planet
Universet - rediger
Universet består av elementærpartikler og vakuum. Partiklene er fordelt ujevnt og partiklene og partikkelklynger benevnes forskjellig avhengig av tetthet og mengde; klyngene spenner fra subatomære partikler til sorte hull. Det observerbare universet er den delen av universet lys kan ha nådd oss fra siden universet ble skapt. Muligens inneholder universet kun 4% lysende materie, mens 22% er mørk materie og 74% mørk energi.
En mengde av partikkelklynger i vakuum er:
Gass | Atmosfære | Solvind | Stjernevind | Kosmisk stråling | Asteroidebeltet | Stjernehop, Stjernetåke | Solsystem | Galaksehop
Galakserelaterte artikler:
Aktiv galakse (Seyfert, Kvasar, Blazar) | Melkeveien | Messierobjekt
Stjernerelaterte artikler inkl. spektralklasser:
Astronomi | Brun dverg | Hvit dverg | Stjerne | Rød kjempe | Nøytronstjerne (pulsar, rrat, magnetar, Q-stjerne) | preon-stjerne | Kvarkstjerne | Sort hull
Stjernebegivenheter:
Supernova | Hypernova | Planetarisk tåke
Mindre himmellegemer:
Gasskjempe | Planet | Måne | Komet | Meteoritt (meteor) | Dvergplanet (asteroide, planetoide)
Romfart:
Romelevator | Romfartøy (romferge, romskip) | Romsonde | Romstasjon | Romfarer
Andre emner:
Himmelhvelving | Himmellegeme | Satellitt (Drabant) | Omløpsbane | Kosmologi | Big Bang | Big Crunch | Big Rip | Ormehull


SEO Tools system wymiany linków tanie kredyty gotówkowe kreatyna Plaza 3 star hotel Los Angeles krynica noclegi Sejm Tyk