|
|
Mobiltelefon
En mobiltelefon, ofte bare kalt mobil, er en bærbar telefon, det vil si en kombinert radiosender og -mottaker som er knyttet til et telefonnett. I et mobiltelefonnettverk kalles håndsettet en mobilstasjon mens de landbaserte radiosenderne kalles basestasjoner. Basestasjonene er vanligvis forbundet med hverandre via fiberkabler og koblet sammen i digitale telefonisentraler hos mobiloperatøren (netteieren). Normalt vil en mobilsamtale i Norge hovedsakelig gå via fiberkabel i bakken.
Mobiltelefoner i Norge støtter hele frekvensbåndet med alle operatørers frekvensblokker i 900-båndet, og kan derfor i utgangspunktet brukes i kundeforhold hos alle tilbyderne. Derimot låser ofte selgerne telefonen til en operatør. Det er SIM-kortet som sørger for at man hele tiden er tilknyttet nettet til bare et mobilselskap, slik at dette selskapet kan fakturere tjenestene. Mobiltelefoner som støtter to, tre eller fire ulike frekvensområder kalles dual-band-, tri-band- eller quad-band- telefoner, og kan svitsjes over i et annet bånd manuelt, f.eks når man er i utlandet.
Mobiltelefoni avhenger av at det er mobildekning i det området man befinner seg i, og vil avhenge av gunstig avstand til nærmeste basestasjon samt fravær av fysiske hindre. Mobiltelefoni kan også brukes via kommunikasjonssatellitt.
Mobiltelefoner har eksistert siden midten av 1950-tallet, og det første mobiltelefonnettet i Norge ble opprettet i 1966. Det var likevel ikke før GSM-nettet kom i 1993 at mobile telefonapparater begynte å få en overkommelig pris og størrelse for de fleste. Ordet «mobil» er opprinnelig latinsk og betyr «bevegelig», og mobiltelefonen kalles mobil fordi den kan tas med overalt.
Mobil, det vil si flyttbar, telefon i den franske hæren 1914. Militære telefonapparater, såkalte felttelefoner, var knyttet til hverandre med ledninger i felten.
Mobiltelefonene forbindes til det faste telenettet gjennom et radiotelefonnett av basestasjoner. Bildet viser en basestasjon i Belgia som er knyttet til GSM-nettet, et verdensomspennende digitalt mobiltelefoninett som ble lansert i 1992.
En satellittelefon er en bærbar telefon som kommuniserer direkte med kommunikasjonssatellitter i bane rundt jorda. Dermed blir det mulig å oppnå kontakt også med steder uten et landbasert telefonnett.
[rediger] Teknisk utvikling
Mobiltelefoner sender signaler til nærliggende basestasjoner, som er tilknyttet det øvrige telefonnettet ved hjelp av optisk fiberkabel - eller i sjeldnere tilfeller via radiolink som bruker mikrobølger. Når mobiltelefonapparatet forlater en basestasjons dekningsområde overfører telefonsentralens datamaskin telefonen til neste basestasjon.
Mobiltelefonene brukte opprinnelig frekvensmodulering (FM), men for tiden benyttes forskjellige digitale modulasjoner. Mobiltelefoni skjer i dag ved overføring av digitale informasjonspakker, som skilles fra hverandre i nettet ved enten å sendes i kodet (CDMA) eller i tidsdelt (TDMA) kanalaksess.
Den europeiske, og etterhvert globale, standarden for mobil taletelefoni er GSM, mens USA og andre deler av verden benytter DSC1800, iDEN, cdmaOne, TDMA, og enkelte andre standarder. De ulike standardene er ikke kompatible med mindre mobiltelefonapparatet er satt opp for dual-band, tri-band eller quad-band mottak. Dette gjør det for eksempel mulig å benytte europeiske apparater i Amerika, og til dels omvendt.
Den manuelle VHF mobiltelefontjenesten, OLT, Offentlig Landmobil Telefoni, kom til Norge i 1966. Den første standarden for automatisk mobiltelefon var det felles nordiske systemet NMT 450 (dvs i 450 MHz båndet). Fra midten av 1990-årene ble det vanlig i Europa å sende over 900 MHz, dvs høyere i UHF-båndet. Høyere frekvenser gir større overføringskapasitet, men kortere rekkevidde.
Markedsandeler for 2G-teknologiene
De globale markedsandelene for mobiltelefoniteknologier i 2008 er:[1]
- GSM 81,0% (inkl GPRS, EDGE,UMTS, HSDPA, HSUPA)
- CDMA 11,8%
- W-CDMA 5,6% (inkl FOMA)
- iDEN 0,9%
- PDC 0,5%
- TDMA 0,2%
[rediger] Mobiltelefoni på 1980-tallet
Bildet viser utviklinga av telefonapparater fra 1980-tallet til inn på 2000-tallet.
Apparatenes vekt er blitt kraftig redusert ettersom batterienes omfang er blitt ekstremt redusert. På begynnelsen av 1980-tallet utgjorde batteripakkene til mobiltelefonene 10-20 kg, og de fleste mobiltelefonene var derfor stort sett brukt i kjøretøyer eller fartøyer.
På denne tiden eksisterte det kun manuell oppsetting av telefonsamtaler. Samtalene gikk på åpent radiosamband. De fleste mobiltelefonabonnenter var offentlige tjenestemenn, drosjesjåfører, journalister og leger. For å ringe måtte mobiltelefonabonnenten kalle opp den lokale telefonsentralen som så satte opp telefonsamtalen, på en tilsvarende måte som dagens VHF-samtaler på kystradiostasjoner. Inngående samtaler ble ekspedert til den lokale sentralen som foretok oppkall ved hjelp av radioutsending av mobiltelefonabonentens femsifrede telefonnummer som et sammenhengende tonesignal, slik at mottakerapparatet ringte.
Det første automatiske systemet, NMT 450, ble en umiddelbar suksess. Selv de mest optimistiske prognosene ble sprengt etter kort tid. Spesielt i sentrale strøk var nettet overbelastet og det var vanskelig å få samtaler gjennom. I 1985 var trafikken på 450-nettet i Oslo-området i gjennomsnitt 22 000 samtaler daglig. NMT 900 var i en prosjekteringsfase og man så for seg at en tredobling av kapasiteten i nettet var nødvendig for å dekke behovet. De første delene av NMT 900 systemet ble operative i Oslo-området 2. halvår 1986 og i løpet av 1987 var også Bergen, Trondheim, Stavanger og Haugesund samt hovedveiene mellom disse byene dekket av NMT 900.
I 1991 ble det norske selskapet NetCom GSM tildelt mobil konsesjon i Norge, og NetCom og Telenor begynte året etter utbygging av GSM 900 mobilnett i Norge. Dette innledet æraen med digital mobiltelefoni.
[rediger] Digital mobiltelefoni
Omkring 1992 ble det lansert digitale mobiltelefoner i markedet, og Europa gikk inn i andre generasjons mobiltelefoni (2G). Statndarden GSM ga grunnlag for mobiltelefoner som kan både ringes med (taletelefoni) og brukes til å sende og motta tekst-beskjeder SMS (Short Message Services). GSM tillater i tillegg internett-surfing via WAP (Wireless Application Protocol). GSM støtter dataoverføring med hastigheter fra 9 kbps og opp til 38,4 kbps, men med GPRS har man en teoretisk overføringshastighet på 170 kbps. Den videre kapasitetsutvidelsen via EDGE gir teoretisk hastighet opp til 236 kbps.
Da tredje generasjons mobiltelefoni (UMTS) ble utbygd fra omkring 2001, ble det også mulig å overføre større mengder data via mobiltelefon. UMTS, eller såkalt 3G, har hastigheter opp til 384 kbps (datakapasitet), mens såkalt turbo-3G (HSDPA) har hastigheter i dag på 2.000-4.000 kbps men som teoretisk vil kunne nå 14.400 kbps. Både NetCom og Telenor lanserte HSDPA i Norge høsten 2007.
I Norge bygger selskapet Nordisk Mobiltelefon Norge AS for tiden ut Ice CDMA 2000 mobilnett i 450 MHz-båndet med meget god rekkevidde og båndbredde omkring 2.000 kbps, men tilbyr inntil videre (2008) kun datatrafikk, og ikke taletelefoni.
Etterhvert har telefonapparatene blitt mer avanserte og utstyrt med digitalkamera. Telefonene kan nå brukes til å sende digitale bilder, lyd og video (MMS) og de fleste telefoner har støtte for spill som gjør telefonen til en mobil underholdningsenhet. Mobiltelefonen har tradisjonelt vært et symbol på en person som følger med i tiden og som har et behov for å være tilgjengelig, men er i dag allemannseie og er mer brukt enn fasttelefonen. I 2007 var det 1 mrd fasttelefoni-abonnement og 3 mrd mobilabonnement i verden.
Markedene for mobiltelefoni er grundig regulert i Europa, i Norge gjennom Post- og teletilsynet. Siden nettverkene er svært kostbare å bygge ut har myndighetene stimulert konkurransen gjennom å pålegge de(n) dominerende netteier(ne) å slippe til konkurrenter i mobilnettet, enten gjennom videresalg av netteiers tjenester, gjennom egen tjenesteutvikling og eget utstyr utplassert i dette nettet (MVNO), eller gjennom adgang til å sende egen trafikk i netteiers nett (roaming). Både pris og vilkår for å sende samtalen ut av et nett (originering) og pris og vilkår for å motta samtalen til et nett (terminering) kan være regulert. Ekomloven med tilhørende forskrifter regulerer telefoni i Norge.
|
[rediger] Mobilbruk og mobilpenetrasjon
Se egen artikkel og mobilt verdenskart: Mobildekning
Det er i 2008 omlag 3 milliarder mobilbrukere i 222 land og regioner i verden, fordelt på 930 mobilnettverk. Bare to stater mangler mobilnett: Nord-Korea og Myanmar (Burma). Følgende tabell viser antall mobilkunder per region og verdensdel fra 2001 til 2008:[2]
| Verdensdel (millioner) |
Brukere 2001 |
Brukere 2004 |
Brukere 2008 |
Andel 2008 |
| Asia Pasific |
200 |
600 |
1.400 |
41% |
| Vest-Europa |
200 |
375 |
450 |
15% |
| Øst-Europa |
10 |
100 |
400 |
12% |
| Latin-Amerika |
25 |
125 |
375 |
11% |
| USA, Canada |
100 |
175 |
275 |
8% |
| Afrika |
5 |
50 |
260 |
8% |
| Midtøsten |
15 |
50 |
175 |
5% |
| SUM Verden |
555 |
1.475 |
3.335 |
100% |
Det er Europa som er verdens beste mobilmarked målt i utbredelse per innbygger, og inntekt per bruker. I år 2000 var 37% av alle verdens mobiltelefoner i Vest-Europa, mot 31% i Asia. Målt i verdi er fortsatt Europa verdens største mobilmarked, men Asia er i ferd med å innhente denne posisjonen. Antallet brukere er allerede kalrt større i Asia, med 41% av mobilbrukerne i slutten av 2007, mot 27% for Europa.[3]
Største mobilmarkeder etter land
De største markedene 31.desember 2006, med mobilpenetrasjon i parentes, er:[4]
- Kina 461 millioner (35%)
- USA 233 millioner (77%)
- India 166 millioner (15%)
- Russland 120 millioner (84%)
- Japan 102 millioner (79%)
- Brasil 100 millioner (53%)
- Tyskland 84 millioner (102%)
- Italia 72 millioner (123%)
- Storbritannia 70 millioner (116%)
- Indonesia 64 millioner (28%)
- Mexico 57 millioner (53%)
- Frankrike 52 millioner (85%)
- Ukraina 49 millioner (107%)
- Spania 46 millioner (106%)
- Tyrkia 44 millioner (60%)
- Filippinene 42 millioner (49%)
- Thailand 41 millioner (63%)
- Sør-Korea 40 millioner (84%)
- Polen 37 millioner (96%)
- Pakistan 35 millioner (22%)
- Sør-Afrika 34 millioner (72%)
- Nigeria 32 millioner (24%)
- Argentina 32 millioner (81%)
- Colombia 30 millioner (64%)
- Taiwan 23 millioner (102%)
- Algerie 21 millioner (63%)
Med over 500 millioner brukere er Kina verdens fremste mobilnasjon, etterfulgt av USA, India, Russland og Japan. Målt per innbygger har derimot østeuropeerne størst mobilbruk, mens inntekten per kunde er størst i Vest-Europa. I Vest-Europa har nå bare Belgia og frankrike under 100% mobilpenetrasjon. I Øst-Europa har mange land langt høyere mobilpenetrasjon enn f.eks USA, Japan og Frankrike. Mobilen er utvilsomt et viktig statussymbol i mange nye markeder, i tillegg til at fastnettet ofte ikke er noe alternativ.
Det mest iøyenfallende er den trege utviklingen av mobilmarkedet i USA. Fortsatt har under 80% skaffet seg mobiltelefon, selv om penetrasjonen er høyere pg.a dobbeltabonnementer og bruk av SIM-kort i styringssystemer. Det er utvilsomt de mange inkompatible teknologiene og "blindveien" med andre teknologier enn GSM som hememt veksten tidlig, og fortsatt er tjenester som f.eks MMS ikke vanlig i amerikanske mobilabonnement. Mest avansert er brukerne og tjenestene i Japan, som har hatt 3G-tjenester siden 1998 og nå er på andre generasjons turbo-3G. Men penetrasjonen i Japan er ikke høy - fortsatt har mange japanere ikke mobiltelefon.
Veksten i mobilbruk er sterkest i Afrika, og har vært det siden 2005, men har siden dette året likevel falt fra 60% årlig til 40% årlig.[5] Før 2005 var veksten sterkest i Øst-Europa med opptil 70% vekst. Etter sterke veksttall de siste ti årene har mobilveksten klart avtatt i hele verden, alle verdensdeler har nå en vekst på 10-35% og alle verdensdeler vokser saktere enn i 2001.[6]
Mobilpenetrasjon (abonnementer per innbygger) i 2007. Penetrasjon over 100% betyr vanligvis at enkelte har to eller flere abonnementer, og at SIM-kort også brukes i styringssystemer, alarmsystemer, osv. Kilde: GSMA.
[rediger] Bruk av mobiltelefon i bil
I Norge er det forbudt å bruke håndholdt mobiltelefon under kjøring. Overtredelse av regelen gir pr. Mai 2007 en bot på 300 kr. Det er lovlig å bruke mobilen hvis man bruker håndfritt-utstyr.[7]
[rediger] Mobilstråling
Mikrobølger trenger inn i hodet og hjernen på de som holder mobiltelefonen inn til hodet når de prater. Mobiltelefonprodusenter, offentlige faginstanser som WHO, EU og Statens Strålevern er enige om dette. Forskerne er i midlertidig uenige om dette kan gi skadelige helseeffekter eller ikke (se [1] og [2]).
[rediger] Norske mobiltelefoner
[rediger] Mobiltelefonprodusenter (utvalg)
Moderne mobiltelefoner inneholder ofte en mp3-spiller og radio og kan knyttes til internettet. Denne modellen er en kombinert mobiltelefon og PDA (Personal Digital Assistant).
|
|
[rediger] Eksterne lenker
- ^ GSMA: kartet GSM World Coverage 2008, Wireless Intelligence.
- ^ GSMA: GSM World Coverage 2008. Wirelessintelligence.com
- ^ GSMA: GSM World Coverage 2008. Wirelessintelligence.com
- ^ International Telecommunication Union, year-end 2006, World Almanac 2008, side 356.
- ^ GSMA: GSM World Coverage 2008. Wirelessintelligence.com
- ^ GSMA: GSM World Coverage 2008. Wirelessintelligence.com
- ^ Mobilbruk, Trygg Trafikk, 30. mai, 2007
|