Malaria

Malaria
Klassifikasjoner og eksterne ressurser

Utstryk av blod som viser parasitten Plasmodium Vivax inne i et rødt blodlegeme
ICD-10 kode:
ICD-9 kode:	xxx
ICPC-2:	A73

Malaria er en smittsom infeksjonssykdom, forårsaket av parasitter i slekten Plasmodium. På verdensbasis forårsaker malaria sykdom hos 300-500 millioner mennesker hvert år. Av disse er det beregnet at 1,5-2,7 millioner dør hvert år. I Norge rapporteres det om 70-100 tilfeller av importert malaria årlig, i 1999 var det 74 tilfeller. Dødsfall på grunn av malaria er svært sjelden i vårt land.^[1]

Å redusere malaria er et av FNs tusenårsmål.

[rediger] Malariaparasitten

Det finnes fire arter parasitter som angriper mennesker: Plasmodium vivax, Plasmodium Ovale, Plasmodium falciparum, og Plasmodium Malariae. Det er Pl. falciparum som er mest fryktet da den kan føre til alvorlig blodmangel og angripe hjernen. Parasittene overføres av malariamygg (Anopheles) og det er kun hunmyggen som kan overføre malaria.

Myggen blir infisert ved å suge blod fra en smittet person. Ved myggens neste måltid følger parasittene med inn i pasienten når myggen ved begynnelsen av stikket sprøyter inn litt blodfortynnende stoff slik at blodet ikke koagulerer i kanalen i myggens brodd. Når parasitten er blitt overført til mennesket føres den via blodårene til leveren hvor den formerer seg. Etter 7-14 dager går den tilbake til blodårene og inn i de røde blodlegemene hvor den fortsetter å formere seg.

[rediger] Utbredelse

Ca. 40 % av verdens befolkning lever i områder hvor det er mulig å bli smittet, bl.a. tropiske og subtropiske deler av Afrika, Asia, Midtøsten, Latin-Amerika og Oseania. Anslagsvis 700 000 - 2 700 000 mennesker dør av malaria årlig, hvorav 75 % er afrikanske barn.

I Malawi utgjør malaria 22 % av alle sykehusinnleggelser. Det er stor usikkerhet rundt den epidemiologiske situasjon m.h.t. malaria, og det er muligheter for at de reelle tallene er enda høyere.

Den siste epidemien av malaria i Norge var på Kirkeøy på Hvaler, på midten av 1800-tallet. Likevel er den svært aktuell ennå på verdensbasis, der myggen og selve parasitten er blitt mer og mer motstandsdyktige.

[rediger] Sykdomsforløp

Symptomene starter ofte med en vedvarende feber, som kan følges med oppkast, slapphet, hodepine og tretthet. Dette kan ligne på mange andre sykdommer som influensa.

Etter noen dager inntrer perioder med feberanfall, som er svært typisk. Det starter med en hurtig temperaturstigning og frostrier, der huden føles kjølig. Man holder ofte temperaturen i noen timer, med tørr og varm hud, hodepine, kvalme og tørste. Anfallet avsluttes med et rask fall av temperatur, og man kaldsvetter mye. Anfallet kan ta fra 6 timer opp til flere døgn, etter hvor alvorlig infeksjonen er.

[rediger] Diagnose

Diagnosen stilles ved å se på blodutstryk under mikroskop og påvise parasitten inne i de røde blodlegemene (se bildet ovenfor). På sykehus i en del afrikanske land gjøres denne analysen iløpet av 10-20 minutter. Det finnes også raske tester man kan kjøpe og ta selv, men disse er ikke like nøyaktige som en diagnose satt ved blodutstryk.

Siden starten av malaria-anfallet er nokså utypisk og vanskelig, er det viktig å få informert lege om man har reist i et område der malariafaren er stor.

[rediger] Forebygging

Malariamygg.

Det viktigste en kan gjøre for å ikke få malaria er å unngå å bli stukket av malariamygg. Dette gjøres ved å bruke preparater mot mygg, sove under myggnett og holde kroppen dekket med tøy, spesielt fra solnedgang til soloppgang. Reisende til malariaområder kan også trenge forebyggende legemidler som dreper malariaparasitter som kan komme seg inn i kroppen. Tidligere brukte man utplanting av eukalyptustrær som forebygging, siden røttene tørker ut jordsmonnet, og derved reduserer utklekking av malariamygg. Klosteret "Tre Fontane" i Roma måtte f.eks rømmes av både cistercienser- og fransiskanermunker på grunn av malaria før trappistene tok over i 1868 og startet utplanting i området av nettopp eukalyptus. ^[2]

I mange områder er det malaria med resistens mot flere av de vanlige forbyggende malariamedikamentene. Det finnes ingen vaksine mot malaria, men det utprøves en vaksine som kalles RTS,S, denne kan gi beskyttelse i minst 18 måneder.^[3]

[rediger] Referanser

1. ^ Malaria. Pasienthåndboka.no. Besøkt 3. august 2007.
2. ^ Ola Åmodt: "Roma - legender og merkverdigheter", Fritt forlag, Oslo 2006
3. ^ Kristin Straumsheim Grønli (18. november 2005). Lovende malariavaksine. forskning.no. Besøkt 3. mars 2008.

[rediger] Kilder

• Reiseguide - Nyttig å vite om Malaria fra GlaxoSmithKline

[rediger] Eksterne lenker

• Nasjonalt Folkehelseinstitutt - Malaria
• U.S. Centers for Disease Control and Prevention - Malaria (engelsk)
• Malariacontrol.net Dette er nettstedet til et prosjekt som benytter seg av et datanettverk for modellering av spredning av Plasmodium falciparum malaria. (engelsk).
• New Results Show the RTS,S Malaria Vaccine Candidate Protects Children for at least 18 Months

Denne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.