Lysdiode

Skjematisk symbol for en lysdiode

En lysdiode (eller LED, Light Emitting Diode) er en halvleder-diode som lyser med et inkohorent monokromatisk lys når en likerettet spenning påføres. Fargen avhenger av hvilket halvledermateriale som brukes og kan være av typen ultrafiolett, synlig eller infrarødt lys. Prinsippet bygger på at elektronhullparene rekombineres over P-N-overgangen og avgir lys. Lysdioden utnytter at det dannes fotoner om man bruker spesielle krystallmaterialer i P-N-overgangen.

[rediger] Bruksområder

I mange tiår har lysdioden blitt brukt som indikatorlamper for ulike elektriske apparater og på displayer. I og med utviklingen av nye lyssterke sorter kan de også fungere som belysning. Avanserte optiske kommunikasjonsapparater, enkel hjemmeelektronikk og både innvendig og nylig utvendig belysning på biler er vanlige bruksområder.

I senere tid er det også utviklet 2. generasjons lys diode såkaldt LED Nordic, Super LED, eller LED Superspar. Disse har en vesentlig høyere lysintensitet og lystemperaturen (fargetemperatur) varierer fra 1500 og helt til 6000 Kelvin. Dette skaper store muligheter og åpner for stadig flere bruksområder for LED-belysning.

Profesjonelle aktører har mye og spare på å gå over til LED-belysning. Bare på energikonsumet til lys vil en spare 80–90% på å bytte til LED. I tillegg kommer besparelsen ved å kunne redusere kjølebehovet i sommerhalvåret på butikklokaler o.l.

Deretter kan en regne inn besparelsen ved at LED-dioder har en levetid på mer en 30 000 timer og opp i mot 100 000 timer,^{[trenger referanse]} noe som for normalt bruk vil si over 10 års drift før utskiftning.

[rediger] Fordeler og ulemper

Lysdioden trekker mindre strøm og holder lengre brenntid (>100 000 timer^{[trenger referanse]}) enn en glødelampe (ca 1 000 timer), eller halogenlampe (ca 10 000 timer). De nyeste modellene er ufølsomme for temperaturvariasjoner, rystelser og vibrasjoner (det er ingen glødetråd), men store spenningsvariasjoner kan ødelegge lysdiodene. Et annet problem er at enkelte transformatorer ikke klarer å levere strøm ved så lav spenning som lysdiodene trekker. Ulike farger finnes, inklusive infrarødt, rød, blå, varmhvit (som det man får fra vanlige lyspærer), kaldhvit, m m. I det siste har det også blitt laget dioder med ultrafiolett lys (UVA). Den vanligste typen er fem milimeter i diameter.