Ludwig van Beethoven

Beethovens begravelse malt av Franz Stober, det er hevdet av over 20 000 fulgte ham til graven

Blant Beethovens mest kjente verker finner vi hans femte symfoni i c-moll, kalt «Skjebnesymfonien», og den niende symfoni i d-moll, samt hans tredje symfoni «Eroica» (italiensk for «heroisk»). Men hans mest kjente verk (og et av de mest spilte pianostykker noensinne), er nok «Til Elise» (som mest sannsynligvis egentlig het «Til Therese»), samt pianokonsert nr 5 i ess-dur, også kalt «Keiserkonserten». Beethoven var en av wienerklassisismens viktigste eksponenter, ved siden av Wolfgang Amadeus Mozart og Joseph Haydn.

[rediger] Oppvekst

Beethoven ble født i Bonn i fyrsterkebispedømmet Köln (Kurköln) i Tyskland, og fikk sin første musikalske undervisning av sin drikkfeldige far. Han la tidlig merke til guttens store musikalske talent, og fikk idéen om å drive ham fram som vidunderbarn etter mønster av Wolfgang Amadeus Mozart for at familien skulle tjene sårt tiltrengte penger. Fire år gammel fikk Beethoven undervisning i fiolin- og klaverspill, men denne opplæringen skal ha vært både uryddig og mangelfull.

Senere fikk han undervisning av en venn og kollega av faren, Pfeiffer. Han var en dyktig musiker, men også drikkfeldig, og undervisningen ble like skral som før. Siden var han elev av bestefarens gamle venn, hofforganist van der Eeden, og så av hans etterfølger Christian Neefe, som ble en faderlig venn for Beethoven. I 1792 bosatte han seg i Wien og ble Joseph Haydns elev.

[rediger] Helseplager og familieproblemer

Han var hele livet plaget av dårlig helse, og hans sviktende hørsel som følge av en sykdom skapte i tillegg store depresjoner. Det at hørselen begynte å svikte allerede da han var rundt 28 år bidro til dette og han hadde gjennom hele livet et vanskelig sinn og en del sære sider og han kom ofte i konflikt med familien. Men han hadde samtidig et knippe trofaste venner som lojalt holdt seg til ham hele livet. Han giftet seg aldri, men det synes imidlertid som om han har hatt en del ulykkelige kjærlighetsforhold, blant annet til grevinne Gihlietta Guicciardi og grevinne Josephine von Brunsvik, kvinner fra høyere sosiale lag som ikke kunne gifte seg med en som ikke var adelig. Denne delen av hans private liv er imidlertid lite dokumentert og fremstår som noe spekulativ i mye av litteraturen omkring ham.

Hørselsproblemene ble stadige verre og i 1818 var han blitt helt døv. Dette gikk hardt inn på ham og han vurderte selvmord. Han fortsatte likevel, imponerende nok, å komponere og hans sinnsstemning og frustrasjon kan ha gjort verkene mer kraftfulle.

[rediger] Karriere

Ludwig van Beethovens tidligere verker tilhører wienerklassisismen og har store likheter med Mozart og Haydns komposisjoner. Hans senere arbeider kan sies å være en overgang mellom wienerklassisismen og romantikken. Slik har han komponert musikk innen flere sjangre og hans musikk er en sterk beskrivelse av maskuline emosjoner.

I 1803 eller 1804 begynte han å gi undervisning til Rudolf von Habsburg-Lothringen, de to ble etter hvert nære venner og keiserens sønn ble en av Beethovens velgjørere.

Beethoven var ikke bare komponist; han var også en fremragende pianovirtuos. Hans komposisjoner vitner om stor fingerferdighet og han skal ha sagt om tredje sats i sin pianosonate nr. 14, den såkalte «måneskinnssonaten», at ingen noensinne vil komme til å kunne spille den skikkelig.

Beethovens musikk til Schillers dikt «an die Freude» («Ode til gleden», fra den 9. symfoni) ble i 2004 antatt som EUs nasjonalhymne.

[rediger] En del av hans verker

Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til

Ludwig van Beethoven

[rediger] Eksterne lenker

Tyske komponister

Søk

Navigasjon

Prosjektrelatert

Verktøy

Andre språk