Verktøy
Hamar
Koordinater: 60°47′40″ N 011°04′43″ Ø
| Hamar | |||
|
|||
| Basisdata | |||
|---|---|---|---|
| Kommunenummer | 0403 | ||
| Fylke | Hedmark | ||
| Adm.senter | Hamar | ||
| Areal | 351 km² | ||
| Befolkning | 28 024[a] | ||
| Målform | Nøytral | ||
| Internettside | Internettside | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Einar Busterud (BBL) (2007) | ||
| a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. juli 2008) | |||
|
|
|||
Hamar er en kommune i Hedmark. Den grenser i vest til Ringsaker, i nordøst til Åmot, i øst til Løten, og i sør til Stange. Nærmere 223 km², eller ca. 64 %, av kommunen eies av Vang Almenning. Hamar er den største byen i Hedmark, og det største tettstedet i region Innlandet med 29 077 innbyggere per 2006. Byen er fylkesadministrasjonssete for Hedmark fylke. Norsk Tipping har sitt hovedkvarter på Hamar.
Byen var en av vertsbyene under OL på Lillehammer i 1994. Skøyteløpene ble avholdt i Vikingskipet, mens grenene kortbaneløp og kunstløp foregikk i Hamar OL-Amfi, også kjent som Nordlyshallen. Ishockeylaget Storhamar Dragons, fotballaget Hamarkameratene og håndballaget Storhamar kommer fra Hamar
Innhold |
[rediger] Historie
Hovedartikkel: Hamars historie
Hamars bosetningshistorie går nærmere fire tusen år tilbake i tid. Fra 400-tallet var storgården Åker i Vang på Hedmark et maktsentrum og tingsted, Heidsævistinget (Eidsivating) hvor lov og dom for hele mjøsregionen ble satt. En del stedsnavn (Torshov, Vidarshov) tyder også på religiøs makt. Hedemarken var ett av de siste områdene Olav den Hellige klarte å kristne. Han overrumplet fem småkonger under ledelse av kong Rørek som hadde samlet seg i Ringsaker for å slåss.
Hamar er omtalt som kaupang under Harald Hardrådes regjeringstid. I 1152 ble Hamar bispesete opprettet av den pavelige utsendingen Nikolaus Breakspere, som senere ble valgt til pave. Med dette fulgte domkirke, kloster, skole og rådestue. Dermed vokste også handel og kultur frem. I 400 år var Hamar en av landets 4–5 sentrale byer, på grunn av posisjonen som bispesete og religiøst senter. Biskop Mogens var den siste katolske biskopen som måtte gi opp, etter at den danske hærføreren Truid Ulfstand kom til Hamar i 1537. Domkirken og bispeborgen fikk navnet Hamarhus Slott. Domkirken ble i 1567 ødelagt av den svenske kong Eriks hærfører, Johan Siggeson. Etter dette ble byen forlatt og befolkningstallet gikk ned. I 1587 ble markedet etter kongelig forordning stengt, etter press fra Osloborgere (som følte konkurransen). Hamar mistet bystatusen, og området ble overtatt av Storhamar gård.
I 1849 ble kjøpstaden Hamar opprettet etter kongelig resolusjon, på 400 mål jord fra Storhamar gård mot Åkersvika. Byen skulle være et administrativt og økonomisk sentrum for innlandet, med omsetning av landbruksvarer som hovednæringsvei. Landets andre jernbanestrekning ble åpnet fra Hamar til Grundset.
Hamar vokste sterkt som by mot slutten av det nittende århundret, godt hjulpet av næringsmiddelindustrien og verkstedindustri tilknyttet det viktige landbruket i distriktet.
Byen ble utvidet i 1878, 1946, 1947, 1965 og tilslutt i 1992. Byen fikk sine nåværende grenser i 1992 da kommunene Hamar og Vang ble slått sammen med deler av Ringsaker kommune til storkommunen Hamar. Kommunen økte fra 18 km² til 351 km². Innbyggerne i Vang var sterkt kritiske til dette, og i en folkeavstemning stemte 95% mot sammenslåing.
[rediger] Historiske innbyggertall
Umiddelbart etter bystatus: 25
- 1855: 1 025
- 1865: 1 868
- 1875: 2 050
- 1885: 3 773
- 1895: 4 777
- 1900: 6 043
- 1950: 11 507
- 1960: 13 489
- 1970: 15 417
- 1975: 16 261
- 1980: 15 917
- 1990: 16 129
- 1992: 26 000 (etter sammenslåing med Vang i Hedmark.)
- 2000: 26 545
- 2005: 27 439 (ca. 29 000 i tettstedet, som inkluderer områder i Ringsaker og Stange kommune)
[rediger] Forsteder og tettsteder
| Hamar | |
| Basisdata | |
|---|---|
| Befolkning | 29 077 (2006) |
| Areal | 17.71 km² |
| Bystatus | 1849 (Nr. 41) |
Ifølge Statistisk sentralbyrå har Hamar by 29 077 innbyggere. 864 av disse bor i Stavsbergsområdet i Ringsaker kommune, mens 5 365 bor i Ottestad i Stange kommune. Andre forsteder er Hjellum, Ridabu og Smeby og Solvang. Tettstedene i kommunen er Ingeberg, med 634 innbyggere, og Slemsrud, med 413 innbyggere – begge disse ligger opp mot Øvre Vang. Boligfeltene Vangli og Grubhol ligger langs riksvei 25 mot Løten. En liten del av Ilseng befinner seg også i Hamar kommune.
[rediger] Kommunevåpen
Kommunevåpenet består av en orrhane i et tre. Våpenet ble laget før byens 50-årsjubileum i 1899, og godkjent i 1993. I Hamarkrøniken, skrevet ca. 1550, står det: «Hammers vaaben det var en vhrhane med udslagen vinger vdi toppen paa it grönt furutræ.» Også Hamarkameratene har dette i logoen sin.
[rediger] Politikk
Utdypende artikkel: Politikk i Hamar
- Se også Liste over Hamars ordførere og Representanter i kommunestyret i Hamar (ikke fullstendige).
Hamars ordfører er Einar Busterud, som var valgt som representant for By- og bygdelista. Varaordfører er Christel G. Meyer, som var valgt som representant for By- og bygdelista. Einar Busterud hadde støtte fra Høyre, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Pensjonistpartiet, da han ble valgt til ordfører på det første kommunestyremøtet i perioden: den 25. oktober 2007.
Før BBL kom til makta i 1999, hadde Hamar vært styrt av Arbeiderpartiet siden 1927.
De største politiske sakene de siste årene har vært utbygging og planlegging av strandsonen langs Mjøsa, bygging av videregående storskole og utbygging av Briskeby gressbane. I tiden fremover kommer bygging av kulturhus og utbygging av Hamar stadion til å være viktige saker i Hamar-politikken.
Pr. 2005 var situasjonen denne: Ordfører var Einar Busterud, som var valgt som representant for By- og bygdelista. BBL hadde fått flertall i kommunestyret sammen med Sosialistisk Venstreparti, Pensjonistpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og én uavhengig representant, Hans Arnseth. Varaordfører var Terje Selnes, som var valgt som representant for Sosialistisk Venstreparti.
Etter valget i 1999 var egentlig alt klart for fire nye år med Ap-ordfører, etter at SV hadde forhandlet fram en avtale med dem. Partiet innkalte til medlemsmøte, og der ble det, med åtte stemmer mot sju stemmer, bestemt at partiet i stedet skulle støtte By- og bygdelista. Et partimedlem som støttet samarbeid med Ap måtte gå før voteringen begynte. Hadde hun kunnet delta ved avstemningen ville partiet ha støttet Ap, ettersom leder har dobbeltstemme. Det var likevel ikke nok for å få ordføreren. De trengte fortsatt én stemme.
Hjelpen kom fra Hans Arnseth. Han ble valgt inn i kommunestyret for Fremskrittspartiet, men meldte seg ut av partiet under forhandlingene for å støtte Einar Busterud (Frp ville ikke støtte noen liste). Arnseth var uavhengig de fire neste årene. Foran valget i 2003, ble han tatt inn i varmen i Fremskrittspartiet igjen, og sto på tredjeplass på lista. Arnseth ble valgt inn på ny. Frp hadde satset på samarbeid med Høyre og Kristelig Folkeparti, men de fikk altfor få stemmer til å få noen betydning. Da valget av ordfører ble gjort, meldte Arnseth seg ut av Frp og støttet Busterud, og ble nok en gang tungen på vektskåla – akkurat som fire år tidligere.
[rediger] Kommunevalget 2007
| Parti | Prosent | Stemmer | Seter i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet |
|||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| By- og bygdelista | 42,0 | +13,9 | 5901 | +2460 | 16 | +5 | Einar Busterud Christel G. Meyer Helge H. Karset Kjersti Støve |
| Arbeiderpartiet | 25,2 | −6,9 | 3545 | −388 | 10 | −3 | Morten Aspeli Anne-Lise Bakken Helene Skeibrok |
| Høyre | 7,1 | −1,0 | 996 | +2 | 3 | 0 | Solveig Seem |
| Fremskrittspartiet | 6,8 | −0,5 | 952 | +56 | 3 | 0 | |
| Sosialistisk Venstreparti | 5,8 | −4,2 | 817 | −410 | 2 | −2 | Frøydis Sund |
| Venstre | 4,3 | +2,9 | 604 | +429 | 2 | +2 | Stein Frøysang |
| Kristelig Folkeparti | 4,0 | +0,7 | 558 | +160 | 2 | +1 | Geir Byberg |
| Pensjonistpartiet | 3,3 | −4,4 | 461 | −477 | 1 | −2 | |
| Senterpartiet | 1,6 | −0,2 | 220 | +5 | 0 | −1 | |
| Valgdeltakelse/Total | 63,2% | 14054 | 39 | 11 | |||
| Ordfører: Einar Busterud (BBL) | Varaordfører: Christel G. Meyer (BBL) | ||||||
[rediger] Presse
Hamar Arbeiderblad gis ut seks dager i uken. Den kom første gang ut i 1925 og var som navnet forteller opprinnelig en Arbeiderparti-avis. Partibindingen har etterhvert opphørt, selv om navnet er beholdt. Avisa er den største i Hedmark.
Den mye mindre avisen Hamar Dagblad, som ble startet i 1971, var også en dagsavis, men kom etter hvert ut kun tre ganger i uken, og fra sommeren 2005 utkommer den som en ukentlig gratisavis.
Dagbladet Hedmark, Demokraten, Hamar Adressetidende, Hamar Stiftstidende, Hamars Budstikke, Hedemarken Amtstidende og Oplandenes avis har tidligere blitt gitt ut i Hamar, men er nå lagt ned.
[rediger] Kirker og menigheter
Hamar var sete for et bispedømme i katolsk tid. Fra 1864, kort tid etter at byen fikk bystatus igjen ble den sete for Hamar bispedømme i den norske kirke, og omfatter fylkene Hedmark og Oppland. Se Liste over kirker i Hamar bispedømme.
Hamar Indremisjonsforening ble stiftet i 1888 tilsluttet Normisjon, tidligere Det norske lutherske Indremisjonsselskap.
Metodistmenigheten organisterte seg i 1868, og fikk bygd en kirke i 1884.
Den katolske menighet ble dannet i 1923, året etter ble St. Torfinns kirke innviet.
Frikirkemenighet har det vært på Hamar siden rundt 1890. I 1924 ble Hamar bapistmenighet grunnlagt, mens pinsemenigheten Filadelfia Hamar, fulgte seks år senere. På Hedmarktoppen bygde pinsevennene et stevnested og senere Hedmarktoppen folkehøgskole.
Frelsesarmeen ble organisert i 1895. De fikk eget hus i 1913.
Mange av menighetene i Hamar har lokaler langs Grønnegata-Skolegata, mellom Hamar Domkirke og Høgskolen.
[rediger] Frimurelogen
Hamar Frimurerloger har hatt tilhold i Østregate fra 1921. Sin første frimurerloge fikk byen allerede i 1891 med logen St. Halvard, som ble reorganisert i 1908 og har vært aktiv siden. Logefelleskapet Hamar Frimurerloger består i dag av to St. Johannesloger, én St. Andreasloge og én Stewardloge.
[rediger] Utdanning
Hamar katedralskole ble opprettet samtidig som kirken ble bygd, i 1153, og det var en eller annen skoleordning på Domkirkeodden fram til 1584, da kongen bestemte at skolen skulle flyttes til Vang. Denne skolen ble litt senere flyttet til Oslo og slått sammen med Oslo katedralskole.
Etter at Hamar fikk bystatus ble katedralskolen gjenopprettet. Dessuten ble landets første folkehøgskole, Sagatun Folkehøyskole, bygget. Andre tidlige skoler var Hamar Seminarium, Den Katolske Kirkes Gutteskole og Døveskolen.
[rediger] Skoler
- Høgskoler: Høgskolen i Hedmark, Hamar, og Høgskolen i Hedmark, Blæstad (agronomutdanning m.m.).
- Folkehøgskoler: Hedmarktoppen Folkehøyskole og Toneheim folkehøgskole.
- Videregående skoler: Storhamar videregående skole og Hamar katedralskole.
- Ungdomsskoler: Ajer, Børstad og Ener.
- Barneskoler: Greveløkka, Ingeberg, Lovisenberg, Lunden, Prestrud, Ridabu, Rollsløkken, Solvang og Storhamar.
[rediger] Sentrale offentlige instanser
Ettersom Hamar er fylkeshovedstad er mange offentlige etater lokalisert i byen:
- Fylkesmannen i Hedmark
- Forsvarsbygg
- Spesialenheten for politisaker
- Pasientombudet
- Riksrevisjonen
- NAV Hamar et av landets tidligst etablerte Arbeids- og velferdskontor
- Arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret (landsdekkende)
- Senter for statlig økonomistyring
- Jernbaneverket
- NVE
- Fylkesskattekontoret
- Statsarkivet i Hamar
- Eidsivating lagmannsrett, som har jurisdiksjon over Hedmark, Oppland og deler av Akershus (Romerike).
- Distriktskommando Østlandet (DKØ) lå tidligere på Åker gård i Hamar. Nå har Vernepliktsverket flyttet inn i de samme lokalene.
[rediger] Samferdsel
I dag er byen knutepunkt mellom jernbanen, Riksvei 25 og Europavei 6. Byen har til alle tider vært et viktig trafikknutepunkt i Innlandet og historisk sett ble Hamar betegnet som en gjennomreisningsby for både mennesker og gods på vei mot Nord-Norge eller Kristiania og resten av Europa.
[rediger] Jernbanen
Tradisjonelt er Hamar kjent som jernbanebyen og det er her Rørosbanen og Eidsvold-Hamarbanen samt Dovrebanen møtes. Fra slutten av 1800-tallet valgte industriselskapene å lokalisere seg ved jernbanen og tilhørende sidespor i tilknyttning til transportnettverket til NSB. Disse selskapene har i nyere tid forsvunnet på grunn av større krav til effektivisering, høye transportkostnader og begrensede ekspansjonsmuligheter. Fra andre verdenskrig og mange år fremover sto NSB i en særstilling som statsinstutisjon i byen. Jernbanedistriktet var stort og sysselsatte mange folk helt opp til nyere tid. I dag er det fortsatt betydelig trafikk med både passasjerer og frakt på Dovrebanen, mens passasjertrafikken på Rørosbanen har sunket noe i konkurranse med buss. Det foreligger også planer om å utvide Eidsvold-Hamarbanen til dobbeltspor sammen med utbygging av ny Europavei 6.
[rediger] Havnen
Den første havnen i byen lå nær jernbanestasjonen der politihuset i dag ligger og var et viktig samferdselsknutepunkt mellom jernbane og gårder rundt Mjøsa. Tversgående ferdsel på Hamar over Mjøsa var betydelig. Korn og melk ble transportert ved hjelp av dampbåter, så lenge det ikke var is, til henholdsvis Hamar Kornsilo og Hamar Melkefabrikk. Det meste av året gikk det føringsbåter til byen med ved, sand og teglstein samt råsprit til destillasjonsanlegget på Storhamar. Den 26. mai 1951 ble det også opprettet en fergeforbindelse til Kapp. Man hadde forhåpninger om at denne fergen skulle bli brua mellom Stockholm og Bergen, men denne tanken hadde ikke rot i virkligheten da fergen etter flere havari og vinteropplag gjorde at den ble tatt ut av drift i 1979. I dag blir havnen brukt av privatbåter og begrenset rutetrafikk av DS Skibladner i sommermånedene.
[rediger] Kultur
[rediger] Festivaler og begivenheter
- Dragebåtfestivalen
- Hamar Mart'n
- Hamar Music Festival
- Hamar Ølfestival
- Idrettsgallaen
- Kirsten Flagstad-festivalen
- Middelalderfestivalen
- The Gathering
- Kirkebakken Grand Prix
[rediger] Severdigheter
- Domkirkeruinene
- Hedmarksmuseet
- Norsk Jernbanemuseum
- Vikingskipet
- Hamar OL-Amfi
- DS Skibladner
- Kunstbanken
- Hedmark Teater
Formannskapet i Hamar deler hvert år ut kulturprisen Hamarprisen på kr. 10 000.
[rediger] Idrett
[rediger] Skøytebyen Hamar
Hamar er mest kjent som skøyteby. Det er usikkert når den første skøyteklubben ble stiftet, men det er sikkert at Hamar Skøiteklub eksisterte i 1865. I 1894 hadde Hamar Idrætsforening ansvaret for EM på skøyter for amatører, og året etter arrangerte de verdensmesterskap. For å bli verdensmester måtte man vinne tre av fire løp (500m, 1500m, 5 000m og 10 000m), noe Jaap Eden klarte. I 1949 ble Hamar stadion rustet opp, og i 1952 ble det på ny holdt VM der. Over 20.000 tilskuere overvar det to dager lange stevnet som ble vunnet av Hjalmar "Hjallis" Andersen. En måned før dette hadde Hjallis satt ny verdensrekord på 10 000 meter med 16.32,6 på samme stadion, under en skøytelandskamp mellom Norge og resten av verden. Da var det over 30.000 tilskuere på stadion, noe som er tilskuerrekorden for et idrettsarrangement i Hamar. I 1985 ble Hamar Stadion brukt som VM-arena for siste gang. Nederlenderen Hein Vergeer ble verdensmester. Etter at Vikingskipet ble bygd i 1992, arrangerte Hamar Idrettslag VM i 1993, 1999 og 2004. Nederlenderne Falko Zandstra og Rintje Ritsma vant de to første gangene, mens amerikaneren Chad Hedrick vant i 2004. I 1996 ble VM for enkeltdistanser holdt i byen.
[rediger] Skøytemesterskap arrangert i Hamar
- Allround-EM (damer, herrer): 1894, 1911, 1923, 1934, 1948, 1953, 1994, 2000 og 2006.
- Allround-VM (damer, herrer): 1895, 1952, 1985, 1993, 1999 og 2004.
- VM i enkeltdistanser (damer, herrer): 1996.
- Sprint-VM (damer, herrer): 1997 og 2002.
[rediger] Skøyteløpere fra Hamar
Dag Fornæss vant NM, EM og VM i 1969. I VM i 1999 ble trønderen Eskil Ervik, bosatt i Hamar siden 1994, nummer tre. Ervik har dessuten vunnet en rekke enkeltdistanser i allround-EM. I 2005 ble Even Wetten verdensmester på 1000 meter. Amund Sjøbrend ble verdensmester i allround i 1981. Alle fire var medlem av Hamar Idrettslag. Det samme var 2/3 av Hadelandstrioen, Michael Staksrud og Hans Engnestangen gjennom store deler av karrieren. Nevnes må også Peter Sinnerud. Sinnerud var en lovende løper på 1890-tallet, men reiste til Amerika. I 1904 vendte han hjem, og vant både NM og VM med fire distanseseire. Da det ble kjent at han hadde deltatt i profesjonelle løp i USA, ble han fratatt titlene. I følge enkelte kilder ble avgjørelsen senere omgjort, men såvidt vites fikk Sinnerud aldri tilbake titlene offisielt. Sinnerud – som ble over 90 år gammel – ble siden en respektert størrelse i Hamars skøytemiljø, og en viktig hjelper for nederlandske løpere.
[rediger] Lagidretter
Hamar har fire klubber på det øverste serienivået i Norge. Ishockeyklubben Storhamar Dragons spiller i Get-ligaen og har Hamar OL-Amfi som hjemmearena, og damelaget til Storhamar håndball spiller i Gildeserien. Hamarkameratene spiller i Tippeligaen, og damelaget til Fotballaget Fart spiller i Toppserien. Hamar Idrettslags bandylag spiller i den nest øverste divisjonen. Hamar Ruins spiller i 2. divisjon i amerikansk fotball, og ligger midt på treet der mens ungdomslagene til Ruins derimot har vunnet seriemesterskap og NM-gull.
Hver sommer arrangeres for øvrig Junioreliteturneringa (JET) i Hamar. Dette er en fotballturnering mellom de fremste juniorlagene i landet, samt flere fra utlandet. Finalen spilles på Briskeby gressbane.
[rediger] Idrettslag i kommunen
- Hamar badmintonklubb
- Hamarkameratene (fotball)
- Hamar Fotballklubb
- Hamar Idrettslag (bandy, curling, fotball, friidrett, skøyter, stup, svømming, tennis, turn, pistolskyting)
- Hamar Skiklubb
- Hamar Ruins (amerikansk fotball)
- Hwa Rang Hamar (taekwondo)
- Hamar Taekwondoklubb
- Hamar judoklubb
- Ajer Innebandyklubb
- Bingens Disipler
- Briskebyen Bowlingklubb
- Alternativt Idrettslag
- Fotballaget Fart (fotball)
- Ridabu Idrettslag (fotball)
- Storhamar Idrettslag (fotball, ishockey, håndball, kunstløp)
- Vang Fotballag og Vang Håndballag
- Vang Skiløperforening
[rediger] Individuelt
I 1993 ble Vikingskipet brukt som sykkel-velodrom da Oslo arrangerte VM på sykkel. Jan Frode Andersen er en av Norges beste tennisspillere, mens Jan Egil Andresen er på herrelandslaget i langrenn.
Vang Skiløperforening har arrangert NM i langrenn seks ganger. Disse har gått på Gåsbu.
I kommunen finner man også Lierberget alpinsenter, som ligger i Vangsåsen ca. ti kilometer fra sentrum. Bakken har én heis og seks traseer, med en høydeforskjell på ca. 100 meter og bakkelengde på ca. 350 meter.
[rediger] Kjente hamarsinger
|
|
[rediger] Vennskapsbyer
Borgå, Finland
Dalvik, Island
Fargo, USA
Greifswald, Tyskland
Karmiel, Israel
Khan Younis, Palestina
Lund, Sverige
Viborg, Danmark
[rediger] Litteratur
- Eyvind Lillevold: Hamars historie, Hamar kommune, 1949, ISBN 82-7404-005-8
- Brynjulv Gjerdåker: Stiftstad og bygdeby: Hamars historie 1935–1991, Hamar kommune, 1998, ISBN 82-994906-1-8
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Hamar – bilder, video eller lyd |
 |
Wikiquote: Hamar – sitater |
[rediger] Nyheter
[rediger] Historie
- Hedmarksmuseet
- Hedmarksmuseets fotoarkiv – Gamle bilder fra Hamar
- Fotografier fra Hamar og omegn ca. 1880–1938 i Nasjonalbibliotekets arkiv
