Fondue

Sveitsisk fondue

Fondue (fra fr. fondre; «å smelte») er et samlebegrep for flere vanlige franske og sveitsiske matretter tilberedt rett på bordet i en kjele over en flamme.

Innhold

[rediger] Ostefondue

Ostefonduen ble oppfunnet i de sveitsiske alpene på grunn av ren nødvendighet, grunnet behovet for spiselig mat i vintersesongen.

Det finnes mange typer ostefondue. Felles er at en kjele gnis inn med hvitløk. Det tilsettes ost, vin, krydder og maismel eller hvetemel. Brødterninger dyppes ned i blandingen.

Sveitsiske fonduer:
- Fondue neuchâteloise: gruyère og emmental
- Fondue moitié-moitié: (halvt-om-halvt): gruyère og Fribourg vacherin
- Fondue vaudoise : gruyère
- Fondue fribourgeoise: pure Fribourg vacherin (serveres ofte med poteter istedet for brød)
- Fondue de Suisse centrale : gruyère, emmental og sbrinz
- Tomatfondue: Gruyère, Emmental og knuste tomater i stedet for vin
- Krydderfondue: gruyère, rød og grønn pepper og chili
- Mushroom Fondue : gruyère, Fribourg vacherin og sopp
Franske fonduer:
- Fondue savoyarde: comté savoyard, beaufort og emmental
- Fondue jurassienne: comté
Italienske fonduer:
- Fonduta: blir tilbredt i Aosta i Italia, og består av fontina, melk, egg og trøffel

I en perfekt ostefondue, blir blandingen holdt på en temperatur som er lav nok til å forhindre at innholdet brenner seg fast i bunnen av kjelen, men samtidig høy nok til å holde osten jevn og flytende. Ideelt vil det nederst i kjelen være et tynt lag med stekt, men ikke brent, ost. På fransk blir dette laget kalt la religieuse.

[rediger] Fondue Chinoise (kraftfondue)

I denne fonduetypen blir tynne skiver med kjøtt dyppet i varm kraft. Dipper og sauser blir servert ved siden. Fondue Chinoise er oppkalt etter sin asiatiske variant, hot pot.

[rediger] Fondue Bourguignonne (kjøttfondue)

I Fondue Bourguignonne blir små terninger med kjøtt og noen ganger grønnsaker eller sjømat spiddet på fonduegafler og stekt i olje av hver enkelt rundt bordet. Som tilbehør blir sauser brukt for dipping.