Domenenavn

Et domenenavn er en unik hierarkisk oppbygget navnestreng som benyttes til adressering på Internett.

Innhold

[rediger] Hensikt

All kommunikasjon på Internet foregår ved hjelp av ip-adresser. De fleste mennesker er lite flinke til å huske nummer, så domenenavnene er der for at vi (mennesker) skal kunne slippe å huske adresser som «10.122.11.16».

Eksempelet denne artikkelen bygger på er (selvsagt) «no.wikipedia.org». Ip-adressen til wikipedia er «145.97.39.155», så hele hensikten med domenenavn er altså å skape logiske og memorerbare navn for oss mennesker. Det finnes egne DNS-servere som oversetter domenavn til ip-adresser for oss. Disse trenger vi normalt ikke bry oss om. De oversetter tekststrengen(internettadressen) vi skriver i adressefeltet på nettleseren til en ip-adresse og sender denne tilbake til maskinen vi jobber fra. Deretter spør maskinen vår den rette tjeneren (serveren) for oss.

[rediger] Hierarkisk oppbygging

Hierarkiet er bygget fra høyre, og begynner strengt tatt med et «.», så den egentlige adressen er «no.wikipedia.org.» (altså med «.» etter org).

[rediger] Toppnivå-domene

«.org» er et eksempel på et toppnivådomene (Top Level Domain, TLD). De fleste toppnivådomener er landkoder, og det finnes et toppnivådomene for hvert land i verden. Eksempler er .no (Norge) .se (Sverige) og .uk (Storbritannia). Norge har til og med to «ekstra» som ikke er tatt i bruk. Det er .bv (Bouvetøya) og .sj (Svalbard og Jan Mayen).

I tillegg til landkodene finnes noen toppnivådomener som ikke er landspesifikke. Mest kjent er .com. Andre eksempler er .info, .org og .net. Disse kalles Generiske toppnivådomener som forkortes GTLD (fra engelsk Generic TLD).

[rediger] Organisasjonsnivå

I vårt eksempel «no.wikipedia.org» danner «wikipedia» organisasjonsnivået.

Det kan godt finnes en adresse som heter «no.wikipedia.com» som tilbyr noe helt annet enn det som tilbys på «wikipedia.org». Et klassisk eksempel er «http://www.#000000house.gov» som er den offisielle hjemmesiden til statsapparatet i USA, «http://www.#000000house.com» som nå er en portal, men var en pornoside og «http://www.#000000house.org» som er en parodiside over statsmakten i USA.

[rediger] Tjenestenavn

Tjenestenavnene skiller de forskjellige tjenestene fra hverandre. Det vanligste tjenestenavnet er «www». Fordi Wikipedia opererer på flere språk, har man valgt å skille dem med betegnelser som «se» for Sverige, «no» for Norge osv. Den komplette adressen for den tjeneren dere leser dette på blir dermed «no.wikipedia.org».

[rediger] Subdomener

En del land, og enkelte organisasjoner velger å ta med flere ledd i domenenavnet ved å innføre subdomener. Et eksempel her er Storbritannia som har delt opp .uk i forskjellige underdomener og dermed får adresser som «http://www.google.co.uk/».

[rediger] Domenetegn

Et domenenavn kan inneholde bokstavene "a-å" , sifrene "0-9", og bindestrek (navnet kan ikke begynne eller slutte med bindestrek). Eksempler på ulike typer domenenavn:

bokstavdomene: «http://www.dagbladet.no».

talldomene: «http://www.15.no».

bruk av bindestrek: «http://www.rbk-tv.no».

Navnet kan maksimalt inneholde 63 tegn og minimum 1. Store og små bokstaver tolkes likt. Under .no domenet har også en rekke nye tegn blitt innført^[1].

[rediger] Forvaltning av domener

ICANN administrerer toppnivåene på verdensbasis. Dette er et amerikansk selskap, noe som skal ha skapt visse internasjonale konflikter høsten 2005. Utfordringen til ICANN, eller andre som skulle hatt en tilsvarende rolle, er å fordele domenenavn rettferdig. Dette er løst ved å delegere ansvaret til lokale forvaltere.

I Norge forvalter NORID «.no». NORID har satt reglene, men tillater at Registrarer sørger for utdeling av domenenavn på deres vegne.