Dødsstraff

Verdenskart over land med dødsstraff - blått: avskaffet; grønt: avskaffet i fredstid; oransje: ikke avskaffet, men ikke i bruk; rødt: i bruk

Giljotin, et apparat for henrettelse ved halshugging

Dødsstraff er en straffemetode som innebærer at man tar livet av en person som straff for en eller flere forbrytelser etter en dødsdom. Nesten alle samfunn har gjennom historien praktisert dødsstraff. De vanligste forbrytelsene som har vært knyttet til dødsstraff opp gjennom historien er mord, voldtekt og grov vold, men blasfemi og opposisjon til makthaverne har også blitt straffet slik en rekke steder.

Mord har i alle tider vært knyttet til dødsstraff. I bibelsk tid var dødsstraff ved steining vanlig ved helligbrøde, dvs. brudd på religiøse tabuer. I Norge var landsforræderi i krigstid knyttet til dødsstraff helt fram til nylig.

De forskjellige henrettelsesmetodene som har vært, og er, i bruk finnes i listen over henrettelsesmetoder.

[rediger] Dødsstraff i Norge

Norge avskaffet dødsstraff fullstendig i 1979^[1], men den siste henrettelsen ble utført i 1948. Sivil dødsstraff ble avskaffet ved straffeloven av 1902. I perioden 1842 frem til 1902 ble 188 personer dømt til døden, men bare 20 av dem ble henrettet. Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen var den siste som ble henrettet i Norge etter den vanlige straffeloven. Dette skjedde i 1876. Ragnar Skancke var den siste som ble henrettet i Norge etter provisoriske anordninger, dette skjedde i 1948. Den eneste brukte henrettelsesmetoden på 1800-tallet var halshugging med øks. Skyting var anvendelig ved krigsrett, men ble aldri brukt før 1946. Henging ble avskaffet ved kongelig forordning av 20. februar 1789. Brenning på bål, drukning og radbrekking var formelt gyldige straffer helt frem til straffeloven av 1842, men ble ikke brukt siden tidlig på 1700-tallet.

Henrettelsene på 1800-tallet ble utført offentlig med et stort publikum. Opptil 5000 personer overvar en henrettelse. En prest var alltid med på henrettelsen. Presten og den dømte ba «Fader vår» idet den dømte ble halshugget.

Etter Andre verdenskrig ble 37 personer henrettet i Norge. 25 nordmenn, deriblant Vidkun Quisling, ble henrettet i det såkalte landssvikoppgjøret. I tillegg ble 12 andre, i hovedsak tyskere, henrettet for krigsforbrytelser. Den vanligste metoden, ved alle disse henrettelsene, var ved skyting.

[rediger] Dødsstraff i USA

Forholdet mellom antall henrettelser og antall mord

37 av de 50 delstatene i USA praktiserer dødsstraff, ettersom New Jersey avskaffet det i desember 2007, i tillegg til de føderale myndighetene^[2]. Hver stat har egne lover når det gjelder praktisering av dødsstraff. USA har alltid praktisert dødsstraff, bortsett fra i en periode mellom 1967 og 1976. 1 047 personer har blitt henrettet siden 1976 (pr. 21. september 2006)^[3]. Totalt sitter det i dag 3 366 personer på dødscelle i USA^[4]. Bare Kina, Iran og Saudi-Arabia henretter flere innsatte enn USA. Henrettelse av ungomsforbrytere, som var under 18 år i gjerningsøyeblikket, ble i 2005 erklært grunnlovsstridig av høyesterett i USA, og kan derfor ikke lenger praktiseres etter statlige lover^[5].

Den mest brukte henrettelsesmetoden i dag er giftsprøyte, som er tillatt i 36 av 37 delstater. I Nebraska er kun den elektriske stol tillatt. Tidligere var henging mer vanlig.

[rediger] Dødsstraff i Kina

Kina er det landet i verden som dømmer flest til døden. Dødsstraff i Kina er imidlertid forbundet med stor usikkerhet, siden myndighetene i landet ikke gir informasjon i særlig grad. Mange opererer derfor med 3 400+ årlige avrettinger. Professor i sosiologi Børge Bakken (universitetet i Hong Kong), som forsker på kriminalitet og straff i Kina og har sine opplysninger fra interne kinesiske kilder, hevder imidlertid at det ble henrettet omkring 15 000 personer årlig i perioden 1997-2000^[6]. Til nå har avretting skjedd med nakkeskudd.

Fram til nå har dødsstraff kunnet ilegges av en rekke ulike domstoler i Kina, uten ankerett til Høyesterett. Slik ankerett var ment å skulle innføres fra årsskiftet 2006/2007, men et tilsvarende vedtak ble også gjort i 1979, 1996/1997, uten at det førte til noe mer.

[rediger] Dødsstraff i verden

Dødsstraff er avskaffet i de fleste europeiske land, men praktiseres stadig i mange utviklingsland og i USA. De første landene som avskaffet dødsstraff i sine konstitusjoner var Tyskland og Costa Rica, i 1949 (én tysk delstat, Hessen, har formelt dødsstraff, men praktiserer den ikke).

De to siste henrettelsene i Storbritannia fant sted (ved henging) i 1964, da det ble innført en femårig prøvestans på dødsstraff. Prøvestansen ble gjort permanent i 1969. Frem til 1998 ga imidlertid loven adgang til å idømme dødsstraff for høyforræderi i krigs- og fredstid. Da ble den siste funksjonelle galgen, som stod oppført i Wandsworth-fengslet i London, omsider demontert og fjernet.

I 1975 fant de siste henrettelsene sted (ved skyting) i Spania, tre år før dødsstraff ble opphevet ved lov. Det siste landet i Vest-Europa som praktiserte dødsstraff var Frankrike, der giljotinen siste gang ble brukt i 1977, for deretter å avskaffes fire år senere. I 1981 forekom den siste henrettelsen i Øst-Tyskland, som opphevet dødsstraffen i 1987. De fleste andre tidligere østblokkland avskaffet dødsstraffen i årene etter kommunismens sammenbrudd, den eneste europeiske staten som fortsatt praktiserer dødsstraff er Hviterussland.

Ifølge Amnesty Internationals årlige rapport om dødsstraff var det i 2004 utført 3 797 henrettelser i 25 land. 90 prosent av dem fant sted i Folkerepublikken Kina.

De tolv landene som utførte flest henrettelser i 2004 var:

[rediger] Se også

• Liste over henrettelsesmetoder
• Siste måltid

[rediger] Kilder

1. ^ «Dødsstraff-oversikt». Amnesty International (15.04.2008). Besøkt 7. mai 2008.
2. ^ State by state information. Death Penalty Information Center. Besøkt 12. oktober 2006. Se tabell i margen
3. ^ Executions by year. Death Penalty Information Center (21. september 2006). Besøkt 12. oktober 2006.
4. ^ Death Row USA. Death Penalty Information Center (1. juli 2006). Besøkt 12. oktober 2006.
5. ^ Roper v. Simmons, No. 03-633. Death Penalty Information Center (1. mars 2005). Besøkt 12. oktober 2006.
6. ^ Øyvind Tormod Grosvold. 30. november 2006. «Henretter 15.000 årlig». Utenriks, NRK

[rediger] Litteratur

• Roger Hood: The Death Penalty: A Worldwide Perspective. Oxford University Press 2002.

[rediger] Eksterne lenker

• Kampen for å leve
• Islams syn på dødsstraff
• Amnesty International – Dødsstraff
• Katolsk syn på dødsstraff
• Menneskerettigheter.no – Dødsstraff
• Informasjon om dødsstraff i USA
• Informasjon om dødsstraff i Storbritannia frem til 1964