Verktøy
På andre språk
- Norsk (bokmål)
- Svenska
- Dansk
- Afrikaans
- العربية
- Asturianu
- বাংলা
- Bân-lâm-gú
- Bosanski
- Български
- Català
- Česky
- Corsu
- Cymraeg
- Deutsch
- Eesti
- Ελληνικά
- English
- Español
- Esperanto
- Euskara
- فارسی
- Français
- Furlan
- Gaelg
- Galego
- 한국어
- Հայերեն
- हिन्दी
- Hrvatski
- Ido
- Bahasa Indonesia
- Íslenska
- Italiano
- עברית
- ಕನ್ನಡ
- Kiswahili
- Kreyòl ayisyen
- Kurdî / كوردی
- Latina
- Latviešu
- Lëtzebuergesch
- Lietuvių
- Lojban
- Magyar
- Македонски
- മലയാളം
- Māori
- Bahasa Melayu
- Nāhuatl
- Nederlands
- 日本語
- Occitan
- O'zbek
- ਪੰਜਾਬੀ
- Plattdüütsch
- Polski
- Português
- Română
- Runa Simi
- Русский
- Seeltersk
- Shqip
- Sicilianu
- Simple English
- Slovenčina
- Slovenščina
- Српски / Srpski
- Srpskohrvatski / Српскохрватски
- Basa Sunda
- Suomi
- தமிழ்
- తెలుగు
- ไทย
- Tiếng Việt
- Тоҷикӣ
- Türkçe
- Українська
- 粵語
- 中文
Kalsium
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Generelle eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Kalsium, Ca, 20 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kjemisk serie | Jordalkalimetall | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Gruppe, periode, blokk | 2, 4, s | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tettleik, hardleik | 1550 kg/m3, 1,75 (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Utsjånad | Sølvkvitt |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomeigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atommasse | 40,08 u (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomradius (berekna) | 180 (194) pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kovalent radius | 174 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioneradius | 100 pm (ladning: +2) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| van der Waals radius | (?) pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronkonfigurasjon | [Ar]4s2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektron per energinivå | 2, 8, 8, 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Oksidasjonstrinn (oksid) | +2 (sterk base) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Krystallstruktur | Kubisk flatesentrisk | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Fysiske eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tilstandsform | Fast stoff | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltepunkt | 1112 K (839°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Kokepunkt | 1757 K (1484°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Molart volum | 26,20 cm3/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Fordampingsvarme | 153,6 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltevarme | 8,54 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Damptrykk | 254 Pa ved 1112 K | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ljodfart | 3810 m/s ved 20°C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Diverse eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronegativitet | 1,00 (Paulings skala) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Spesifikk varmekapasitet | 632 J/(kg·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektrisk konduktivitet | 29,8 MS/m | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Termisk konduktivitet | 201 W/(m·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioniseringspotensial | 596 kJ/mol 1 152 kJ/mol 4 918 kJ/mol 6 480 kJ/mol 8 150 kJ/mol 10 502 kJ/mol 12 330 kJ/mol 14 213 kJ/mol 18 198 kJ/mol 20 391 kJ/mol |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Mest stabile isotopar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kalsium er eit grunnstoff med kjemisk symbol Ca og atomnummer 20. Det høyrer til jordalkalimetalla og er plassert i gruppe 2 og periode 4 i periodesystemet.
Innhaldsliste |
[endre] Særlege kjenneteikn
Kalsium er eit gråaktig metall.
[endre] Bruk
Kalk (kalsiumhydroksid, Ca(OH)2) blir mellom anna brukt til kalking av vassdrag, dyrkbar jord og grasplenar for å redusera syrenivået (auka pH-en) og dermed betra levekåra for fisk og nyttevekstar.
Kalsiumoksid vert nytta i stålproduksjon.
[endre] Historie
Sambindingar av kalsium har vore kjende i lang tid. Kalsiummetall vart isolert første gong i 1808. Sir Humphrey Davy gjorde dette ved elektrolyse av ein blanding av kalsiumoksid og kvikksølvoksid.
[endre] Biologisk rolle
Kalsium er viktig for plantar og dyr. Tenner og skjelett er for ein stor del bygd opp av kalsiumfosfat.
Mennesket sitt dagsbehov av kalsium seiast å være mellom 800 og 1500 mg.
[endre] Førekomst og framstilling
Kalsium er det femte vanlegaste grunnstoffet på jorda. Det vert for det meste funne som kalsiumkarbonat.
[endre] Kjemi og sambindingar
Ved romtemperatur reagerer kalsium sakte med luft, men ved høg temperatur brenn metallet kraftig og kalsiumoksid (CaO) vert danna.
2Ca(s) + O2(g) > 2CaO(s)
Kalsiumhydroksid (Ca(OH)2) og Kalsiumkarbonat (CaCO3) er andre viktige sambindingar.
[endre] Isotopar
[endre] Tryggleik / Forholdsreglar
[endre] Sjå også
[endre] Referansar
- Geoff Rayner-Canham Descriptive Inorganic Chemistry 2.ed, New York 2000
- WebElements
- Kalsium
